Mørk fremtid

Frustrasjonen stiger blant vitenskapelige ansatte som ser fagområdene sine dø ut. Eivind Osnes ved Fysisk institutt ved Universitetet i Oslo (UiO) beskriver situasjonen som å sitte og se på en isbre smelte. Vi ser ikke at den har forsvunnet før det bare en vannpytt igjen.

Situasjonen er ikke enestående for Fysisk institutt. Når halvparten av professorene ved Universitetet i Oslo (UiO) går av med pensjon innen 15 år, sier det seg selv at vi vil se mange utfordringer i fremtiden. Flere institutter vil miste store deler av sin mest kunnskapsrike stab, og det blir en tøff jobb å vedlikeholde eller gjenoppbygge de fagområdene som rammes hardest.

Kjernen i saken er som vanlig penger. Det er ikke slik at det ikke finnes folk som ønsker å drive med odontologi eller kjernefysikk. Problemet er at det bevisst ikke ansettes nye medarbeidere for å spare penger. Minister Tora Aasland påpeker ganske korrekt at de økonomiske prioriteringen er institusjonenes eget ansvar. Det er likevel vanskelig å spå hva hun vil foreta seg, ut ifra hennes beskjedne uttalelser. Vil hun og Kunnskapsdepartementet kunne se for seg å inngå en langsiktig avtale med UiO for å dekke inn vedlikeholdsetterslepet på fire milliarder? Det ville i hvert fall frigjort midler til lønninger, så UiO også i fremtiden kan fremstå som noe mer enn en bygningsmasse.

Som minister for forskning og høyere utdannelse kan vi bare anta at hun sover litt dårligere etter å ha blitt presentert for opplysningene Universitas har skaffet til veie. Det vil være en skamplett på hennes rulleblad om hun var en av dem satt og så på da institutt etter institutt ble redusert til sølevann uten å gjøre noe .

Ledelse på vift

Universitetets ledelse høster kritikk etter å ha brukt 100 000 kroner på en seminartur til Paris. Kritikken er rettferdig, selv om verken summen eller konseptet utenbysseminar er noen kardinalsynd. De fleste bedrifter koster på seg helgeturer for å komme litt vekk fra kontoret, for å tenke nytt og se andre løsninger. Så er det bare det at Universitetet i Oslo i 2008 har gått gjennom store økonomiske kutt som både studenter og ansatte har kjent effektene av. I en slik situasjon er det overraskende at ledelsen selv ikke ser hvilket signal de sender.