Om selvinnsikt
Timingen for NOKUTs rapport om vitenskaplige ansattes betraktninger rundt undervisningskvalitet ved norske universiteter og høyskoler kunne ikke kommet på et bedre tidspunkt.
I forrige utgave presenterte Universitas NOKUTs kvalitetsbarometer for 2010. Bak det kryptiske navnet hvilte det vi lenge har mistenkt.
Foreleserne skyver studentene foran seg når manglende undervisningskvalitet skal forklares.70 prosent av de vitenskaplige ansatte ved norske universiteter og høyskoler mener at studentenes arbeidsinnsats er det største hinderet for å bedre utdanningskvaliteten.
Mer graverende er det at rapporten viser at foreleserne ikke ilegger studentevalueringen særlig betydning. Om dette er et uttykk for ren arroganse, eller om det kan leses som kritikk mot dagens obligatoriske studentevalueringen som ble innført gjennom kvalitetsreformen i 2003, er det ikke mulig å lese ut i fra rapporten.
Men det er et tydelig tegn på at ordningen ikke fungerer.
Nå er det på tide at NOKUT spør studentene.
Det er neimen ingen enkel oppgave å sparke i gang en god debatt, med konstruktive forslag til endringer, om et ullent og udefinerbart begrep. Det hjelper ikke at begrepet inneholder ordet kvalitet. Utdaninningskvalitet, studiekvalitet eller undervisningskvalitet om dere vil, har likevel fylt spalteplass i Universitas, så vel som andre større medier den siste tiden.
Dette er mye takket være professor Bernt Hagtvets medievennlige pølsefabrikk-uttalelse til Dagens Næringsliv. Men Studentparlementet ved Universitetet i Oslos postkortaksjon, der de utfordrer UiO-forelesernes arkaiske undervisningsvaner og Hagtvets DN-kronikk med ti-punkter til forslag om radikale endringer i sektoren, har gjort at vi tror dette kan lede til noe.
Forelesernes oppfatning av læring i norsk høyere utdanning kan tolkes flere veier. Rapporten avslører at studentene ikke er alene om å oppfatte utdanningskvaliteten som problematisk lav. Noen evaluering av hvordan studentene oppfatter utdanningskvaliteten foreligger imidlertid ikke.
Det er ikke utenkelig at studentene ville brukt det samme ordet om sine forelesere, nemlig late.
Hvilket undervisningsløft?
UiO har bevisst valgt å ikke styrke markedsføringsbudsjett og heller valgt å styrke tiltak som seminarundervisning og bedre studiekvalitet, forteller økonomidirektør ved UiO, Marianne Gjesvik Mancini, i dagens Universitas. De late studentpolitikerne har visst ikke fått med seg det.