Samskipnaden og oss

– Hadde universitetene drevet velferden selv, ville det ikke vært noe problem, sier jusslektor Birgitte Bie Larsen, og går videre til å konkludere med at samskipnadenes forhold til universitetene og studentvelferden strider mot EØS-reglene. Rektor Arild Underdal er «ikke fremmed for» Bie Larsens resonnement, og mener konkurranseutsetting kan bedre tilbudet til studentene.

Problemet er at samskipnaden er studentene. Studentsamskipnaden i Oslo (SiO), Norges første, ble stiftet av studenter, drevet av studenter, og har tjent studenter siden starten. Den organiserte boligbygging, sørget for billig middag, og la grunnlaget for Lånekassen. SiO har gjennom dette spilt en sentral rolle i utviklingen av det norske velstands- og velferdssamfunnet

Samskipnadene har riktignok blitt profesjonalisert etter hvert: direktørene har millionlønner, distansen mellom ledelse og studenter er større, og viljen til å våge seg ut på rene forretningssatsinger har vokst, ikke alltid i samsvar med evnen til å lykkes med dem. Og monopolsituasjonen kan skape forvirring når samskipnader headhunter ledere og ledelsesfilosofier tilpasset næringslivets tøffere hverdag.

Men selv om det finnes godt med rom for forbedringer, er samskipnaden fortsatt til syvende og sist studentenes. Og den er en særordning det finnes grunner til å gå i bresjen for å bevare. Vi vil derfor oppfordre beslutningstagere og lobbyister til å tenke seg om flere ganger før de går inn for å selge studentenes arvesølv.