Ti eller dø

Den ideelle overleveren i dagens politiske jungel er en klam tåkedott med sympatisk ytre, en kameleon som aldri egentlig mener noe det er mulig å kritisere, men likevel klarer å kommunisere et inntrykk av empati og kompetanse til TV-seere og, om enn i stadig synkende grad, avislesere rundt om i landet.

Meninger, når de først kommer fra politisk hold, kan bli ønsket velkommen som friske pust, men det varer sjelden lenge: Den som sår meninger, høster før eller senere en storm. Det handler ikke om passiv «Janting», det handler om mediemekanismer.

Derfor er det viktig å understreke at Universitas ikke ønsker å halshogge, kastrere, vingestekke eller på annen måte politisk ta futten fra Studentparlamentets Kristian Meisingset ved å sette fokus på hans høyttenking i skolepengesaken. Selv om vi etter alt å dømme har svært forskjellig syn på hvordan universitetenes ressursproblemer kan løses, er det liten tvil om at vi er enige om noe annet. Vi er enige om at det er nødvendig og ønskelig med politikere, også studentpolitikere, som våger å mene noe, våger å fronte noe, og våger å ta den substansielle og viktige debatten ut av de lukkede rom.

Med andre ord vil vi ikke gi Meisingset munnkurv, selv om det kan være problematisk å være høyresidens mann valgt til å iverksette venstresidens politikk. Vi vil heller oppfordre flere av dagens studentpolitikere til å komme seg på banen. Et studentdemokrati som ikke prøver å få velgerne i tale, fortjener ikke merkelappen demokrati. Så får dere heller leve med å bli stemt ut ved neste valg.