Trygghet

En desperat, forvirret mann dreper en annen mann, etter alt å dømme en mann som forsøkte å hjelpe ham. Situasjonen for asylsøkere i Norge, spesielt de mest ensomme, minst ressurssterke og mest pressete, er tragisk, og skaper tragedier som «legedrapet».

Det er klart at «tikkende bomber» ikke hører hjemme på Bjerke studentby. Men det er ikke rart at mennesker i en desperat situasjon prøver å skli vekk gjennom sprekkene i samfunnet, og ender opp på de underligste steder – enten det er på Bjerke eller i hagene på Tøyen, der «trikkedrapsmannen» tilbrakte sine siste netter som fri mann uten blod på hendene. Det er heller ikke rart at de er skeptiske til å gå til det systemet som kan gi dem hjelp, når «hjelpen» ofte er en flybillett tilbake til marerittet de har flyktet fra.

Dessverre kan ikke Studentsamskipnaden i Oslo løse disse problemene. Alt de kan gjøre, er å tette sprekkene som kan ha gjort SiO til et tilfluktssted for mennesker som er en fare for seg selv og andre. Så får vi alle, som medmennesker, prøve å gjøre noe for å skape en verden hvor sjansen for at slike ting skal skje, i det minste er mindre enn den er i dag.

Noe SiO derimot KAN ta ansvar for, er fadesen med å la reklameutdelere få fri tilgang til sine leieboeres fellesarealer – det vil kunne si inn på kjøkkenet, inn på badet og inn overalt helt til soveromsdøra. La gå at Studentboligene sikkert mente det godt. Likevel: Dette går ikke an.

Fellesarealene vil i mange tilfeller være mer enn et offentlig tilholdsrom: De er en del av boligen til studentene som bebor dem. Og i sin egen bolig, og SiO-boliger skal da vitterlig være «studentenes egne boliger», skal man kunne slippe å bli plaget av oppsøkende reklame. Derfor er det enda godt at boligdirektør Tom Olstad innser tabben, og nå lover at dette og liknende ikke vil gjenta seg. La oss håpe dette løftet går i oppfyllelse.