Udemokratisk sololøp

Hovedstyreleder Christoffer Wiig i Studentsamskipnaden i Oslo havnet i hardt vær etter at han sammen med styrelederne i de tre andre største samskipnadene foreslo to kandidater til en arbeidsgruppe under Utdannings- og forskningsdepartementet. Egentlig skulle bare studentorganisasjonene Norsk Studentunion og Studentenes Landsforbund være representert. Påtrykket fra de fire samskipnadslederne fikk imidlertid departementet til å ta inn én av de to foreslåtte personene.

Arbeidsgruppa i departementet skal komme med forslag til endringer i samskipnadsloven. Dette kan få store konsekvenser for velferdstilbudene til studenter, og på den måten angår dette alle SiO-tilknyttede studenter.

Det er selvsagt ikke kritikkverdig at Christoffer Wiig, som skal ta vare på SiOs interesser, engasjerer seg i arbeidsgruppas sammensetning. Problemet er imidlertid at han, som er valgt til stillingen av studentpolitikerne i Velferdstinget, gjør dette uten å rådføre seg i studentdemokratiet. At personen det Høyre-ledede departementet velger å ta inn, tilhører Høyre – akkurat som Wiig selv – gjør saken ekstra betent. Når Wiig bevisst eller ubevisst går bak Velferdstingets rygg, blir derfor lukten av kameraderi ekstra sterk.

Det er fullstendig avgjørende at viktige beslutninger som dette har forankring i studentdemokratiske organer. Derfor er saken meget alvorlig for studentdemokratiet, og Wiig med sin lange fartstid som styreleder i SiO, burde vite bedre enn å rote seg ut på glattisen.

På forrige velferdstingsmøte kom Wiig med en uforbeholden unnskyldning. Det var fullstendig på sin plass. At han unngikk å bli sparket ut av ledervervet, henger nok sammen med at han uansett går av som styreleder før jul.