Zzzzzzzzztudentvalg
14,7 prosent av studentene ved Universitetet i Oslo (UiO) stemte ved årets valg til Studentparlamentet (SP). Vi kan trygt konkludere med at en god del av de 22 000 sofasitterne var fullt klar over at valget fant sted, men at de rett og slett ikke lot seg engasjere.
Nylig har vi vært gjennom rektor- og NSO-valg, og snart starter Valgkampen med stor V. Parallelt har SiO brukerundersøkelser og fakultetene tilfredshetsundersøkelser, mens mylderet av studentforeninger baker boller og roper etter støtte. Alle vil ha studentenes oppmerksomhet, men studentene er mette.
Én forklaring på den kollektive careface’en, er at Studentparlamentet faller mellom to stoler. Mye av det viktigste arbeidet for studiemiljø og utdanningskvalitet foregår på det lokale plan i fagutvalg og instituttstyrer. På den andre siden er det Velferdstinget (VT), ikke Studentparlamentet, som påvirker SiOs prioriteringer av våre semesteravgiftskroner. Riktignok velges VTs representanter av de lokale studentparlamentene, men innflytelsen fra stemmeseddelen vannes ut på veien. En gjennomgang Universitas gjorde i 2010 viste at svært få av valgkampsakene i virkeligheten blir oppfylt.
En snau uke med løpeseddelspamming, Twist-utdeling og koseprat i foajeene veier dessverre ikke opp for usynligheten resten av året. I år har vi skrevet lite om de politiske fraksjonene og Studentparlamentsvalget av den enkle grunn at det har vært forunderlig lite temperatur og trøkk å spore. Det forhandles heftig i lukkede rom, men utad mangler det en samlet, sterk stemme. Derfor er det forfriskende at lederemnet i SP UiO, Gabrielle Legrand Gjerdset, maner til sterkere samling og mer involvering fra fag-, program- og studentutvalgene.
Men en skal passe seg for å forenkle bildet. Når valgdeltakelsen aldri overskrider 18 prosent må det kanskje handle om noe større? Sammenligner man med tidligere tider er det lokalpolitiske engasjementet blant studenter som gruppe kjølig: Få deltar i kollektive opprop for studentrettigheter. Studentparlamentet, Velferdstinget og NSO preges av splittelse og fraksjonering i en tid der samling trengs. De skal tross alt rope høyt på våre vegne når det til høsten står om grunnleggende verdier – studentboliger, studiestøtte og studiekvalitet. Forhåpentligvis våkner vi da.