Ragebait eller økonomisk analfabetisme?

For å beholde bena noenlunde planta på jorda setter jeg hver uke av litt tid til å lese hva som blir skrevet i debattseksjonene til Under Dusken og Studvest. 

Jeg kan bekrefte at innleggene i distriktsavisene som regel er artige. Man kan oppleve alt fra en hel lederartikkel dedikert til at kongen var en fin fyr til en journalist som gjerne vil dele med oss at han har Garmin-klokke. Men i Under Dusken forrige uke kunne man lese noe enda mer banebrytende: Samfundet-leder Ulrik Dager Sneve har funnet ut at studiestøtten koster penger. 

Ifølge ham selv hadde det faktisk kostet 2,8 milliarder å øke studiestøtten til 1,5 G. Han vil heller at pengene skal gå til billigere kantinemat og mer støtte til studentboligbygging, som om dette må være en motsetning i et 2300-milliarder-kronersbudsjett. Dette sier han kun én uke etter at NSO-lederen sa til Universitas at det ofte ikke er pengene det står på i studentboligbyggingen og at pengene hadde gjort seg bedre i lommene våre i form av studiestøtte.

Sneve virker faktisk som å insinuere at økt studiestøtte kan gi oss dårligere råd, fordi leieprisene kommer til å øke mer enn studiestøtten økes. «Det behøves i hvert fall noen grundige analyser på hvorvidt økning i studiestøtte vil presse opp prisene i leiemarkedet betraktelig, før jeg helhjertet kan stille meg bak kravet om 1,5 G», skriver han. 

Hvordan tror Sneve at tilbud og etterspørsel fungerer? Han må vel mene at studenter bruker over hundre prosent av pengene sine på husleie, noe som per definisjon ikke kan være sant. Han må vel også tro at studenter er de eneste i Trondheim som bor i boliger. Dette er uansett gode nyheter til alle gjerrige sjefer der ute som har fått et helt nytt argument å bruke i lønnsforhandlinger.