Til deg som også hater leiemarkedet

For oss unge i Oslo kan boligmarkedet virke som en naturkraft som alltid har vært vill og ukontrollerbar. Slik trenger det ikke å være. Boligmarkedet har ikke alltid vært sånn - det er villet politikk som har ført oss hit. Nå går Høyre til valg på den samme politikken som skapte det urettferdige boligmarkedet vi har i Oslo. Høyres løsning å bygge mer, men regulere mindre. Det vil ikke løse utfordringene i leiemarkedet.

Når leieprisene i Oslo er som de er, blir kampen om bolig en kamp om selve livskvaliteten. For hva blir igjen til bøker, mat og litt sosialt liv, når husleien spiser opp hele studielånet? Er ikke studietiden ment for mer enn bare overlevelse?

I dag må vi være villige til å ofre både økonomi og komfort for å studere i Oslo. Fortsetter det slik risikerer vi at Oslo blir en by hvor bare de med aller best råd har mulighet til å bo, jobbe og studere, mens vi som har vokst opp her blir presset ut. Nei, det er ikke en menneskerett å bo i Oslo, men det skal være mulig for flere enn de aller rikeste. Ellers vil byen tappes for mangfold. 

Løsninga på boligkrisa er egentlig ikke så komplisert: Hvis vi skal løse boligkrisen må vi slutte å se på bolig som et spekulasjonsobjekt, og begynne å se på bolig som et hjem.

For det første må det bygges flere studentboliger i Oslo. Det rødgrønne byrådet har prioritert behandling av reguleringsplaner som omhandler studentboliger, og SV vil gjøre det billigere å bygge studentboliger ved å åpne for færre rekkefølgekrav og stille opp med kommunale tomter. Samtidig er vi avhengig av økt tilskudd fra regjeringa: Senterpartiet og Arbeiderpartiet er nødt til å prioritere utbygging av studentboliger. Dette vil ta presset av det private utleiemarkedet. 

For det andre må vi ta grep om det private leiemarkedet. SV vil ha et “drittleilighetsombud”: en tilsynsordning som skal motvirke utnyttelse av leietakere. I tillegg bør vi gjøre bedre bruk av boliger som står tomme. Vi vil utrede omfanget av boliger som står tomme store deler av tiden, og vurdere blant annet innføring av boplikt. 

For det tredje må vi bygge opp en tredje boligsektor til gunst for oss som i dag ikke har råd eller mulighet til å kjøpe oss bolig i Oslo, med boligmodeller som langtidsleie og leie-til-eie. For oss som står utenfor boligmarkedet vil slike modeller gi trygghet og forutsigbarhet, og på sikt gi oss en reell mulighet for å kjøpe egen bolig om vi ønsker det. 

Boligmarkedet bør ikke være skreddersydd for de få som har råd til å tjene enda mer på å eie bolig. Boligmarkedet bør være bygget for at alle skal kunne ha et trygt og godt hjem, uansett om man eier eller leier. Dette valget er viktig for boligmarkedet, for det avgjør om vi skal fortsette å la boligmarkedet spinne enda mer ut av kontroll, eller om vi skal tørre å prøve nye grep for en rettferdig boligpolitikk.