De kvinnelige matportrettene er ikke stygge!
Forfatteren bak «Uroens kokebok» mener det er tilfeldig at han ikke matportretterte flere kvinner.
Idé og debattredaktør i Universitas, Torgeir Gjendem Mortensen, [anmeldte i forrige utgave](1) boken «Uroens kokebok». Under overskriften «Hva med Tonic Morrison?» kritiserer han meg for at kun 1/5 av bokas matportretterte forfattere er kvinner. Anmeldelsen er, for å holde oss til tonic-metaforikken, sprudlende og akkurat passe kullsyrlig skrevet. Gjendekjeksem har attpåtil lagd et talentfullt portrett av Pytt-i-panne-Ørstavik. Bravo!
Jeg er enig i at det kunne vært med flere kvinner i boka. Samtidig er det litt tilfeldig at det ble slik. Jeg har lagd noen av damene som etterlyses i anmeldelsen, f.eks. Märta Tikkamasalanen (kom ikke med på grunn av dårlig portrettlikhet) og Panne Smørstavik (det samme gjelder for henne). Rigatoni Morrison sto på lista over mulige portretter, men jeg har ikke så nært forhold til bøkene hennes.
«Uroens kokebok» inneholder portretter av 100 forfattere fra antikken til i dag. Lik det eller ikke, men det store flertallet av litteraturhistoriens (kanoniserte) forfattere er faktisk menn. Jeg har studert russisk litteratur og jeg har inkludert åtte russiskspråklige forfattere i boka. Bare én av dem er kvinne. Hvorfor? Fordi jeg lett kan ramse opp femti mannlige russiske forfattere, men få kvinnelige. Dette er ikke det samme som å si at menn skriver bedre enn kvinner, slik anmelderen nokså politisk korrekt impliserer at jeg hevder. Jeg har oversatt fem bøker. Bare én av dem er skrevet av en mann. Diskriminerende? Bare en av de hundre forfatterne i boka er afrikansk. Diskriminerende?
Slik kunne vi fortsatt. Men jeg vil ha meg frabedt at jeg med vilje har gjort de kvinnelige forfatterne stygge. Hvorfor skulle jeg det? Som uttrykk for mitt kvinnesyn, min misogyni, påstår Gjendekjeksem. Min misogyni: «Han får en vakker kvinne som Vigdis Hjort [sic!] til å framstå med fett hår og groteske rynker». Ja? Se på portrettet og døm selv. Sist gang jeg sjekket (kvinne)synet, trengte jeg ikke briller: Jeg setter pris på (kvinnelig) skjønnhet i svært mange varianter. Her er det snarere anmelderen som først konkluderer og etterpå ser det han vil se. Hjortekjøtt har forresten veldig lite fett i seg.