Få kvinnene frem!

Jentene er for lengst i flertall ved landets universiteter. Paradoksalt nok er kvinnene fremdeles i sterkt mindretall blant vitenskapelig ansatte. Ingen tiltak har vist seg så effektive som øremerking av vitenskapelige stillinger. Øremerking fungerer nemlig som en brekkstang i fagmiljøer hvor kvinner ikke slipper til.

I 1882 fikk norske kvinner adgang til å studere ved universitetet og Kristine Bonnevie ble Norges første kvinnelige professor i 1931. 77 år senere er bare 17 prosent av norske professorer kvinner. I januar 2003 satte EFTA-domstolen en stopper for øremerking av vitenskapelige stillinger og det samme året stupte antall ansettelser av kvinner ved Universitetet i Oslo. I oktober i samme år skrev Universitas at 87 prosent av alle ikke-utlyste professor II-stillinger som ble besatt i perioden 2000 til 2003, gikk til menn. De tilsvarende tallene for tilsettinger i professor I-stillinger i 2003 var enda verre. Kun fem prosent av nytilsatte professor I-stillinger ved UiO gikk til kvinner i 2003.

Nå er FNs kvinnekonvensjon blitt integrert i EUs likebehandlingsdirektiv, og forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland har varslet øremerking av stipendiat- og post.doc-stillinger innen fag der kvinneandelen er spesielt lav.

Aasland får støtte for øremerkingen fra flere hold. I januar 2008 leverte Stjernø-utvalget sin innstilling der de blant annet skriver at «Universitets- og høyskolesektoren ble fratatt et effektivt virkemiddel for likestilling da EFTA-domstolen i januar 2003 slo fast at øremerking av stillinger for kvinner var i strid med EØS-avtalen og likebehandlingsdirektivet.»

Daværende likestillingsdirektør Long Litt Woon sa i 2003 at «hvis universitetet i for stor grad domineres av menn vil dette påvirke hva som blir gjenstand for forskning og hvordan folk generelt ser på verden. Det er viktig at man nå setter seg ned og ser på hvilke muligheter man har til å snu denne utviklingen.»

Det er i altfor stor grad menn som setter dagsorden i samfunnsdebatten. Dette ble synliggjort da Morgenbladet påviste at det bare er 14 kvinner blant de 100 mest mediesiterte professorene i landet, en klar nedgang fra 2006. Mediene foretrekker å bruke middelaldrene menn bosatt i Oslo som eksperter. Dette er alvorlig, spesielt sett i sammenheng med at det stort sett er mannlige eksperter som dominerer det offentlige ordskiftet og legger premissene for sakene som står i sentrum på TV-skjermer og i aviser. Norge har ambisjoner om å hevde seg kvalitativt i internasjonal forskningssammenheng men det finnes ingen grunn til å tro at det er høyere genitetthet hos oss enn i andre land. Et av våre fremste komparative fortrinn vil derfor ligge i å gi alle innbyggere likeverdige muligheter til å hevde seg i alle deler av samfunnslivet. Denne saken dreier seg altså om både grunnleggende demokratiske rettigheter, likestilling og kvalitet i forskningen. Ved å tilrettelegge for at dyktige kvinner får muligheten til å bli fremragende forskere har statsråd Tora Aasland bidratt til å forbedre både likestillings- og rekrutteringssituasjonen i akademia og ellers i samfunnet betydelig.