Kvotering – nedgradering av individet!

I forbindelse med 8.mars truet Åslaug Haga med kjønnskvotering til kommunestyrene dersom ikke kvinneandelen i disse gikk opp ved neste valg. Dette er naturligvis ment som et ledd i «likestillingskampen» som stadig vekk utkjempes i norsk offentlighet.

Universitetspolitikken er ikke ukjent med tiltak av denne typen. Studentparlamentet ønsker å bruke kjønnskvotering ved inntak til enkelte studier, samt ved tildeling av professorater.

Det er ikke bare snakk om kvotering av kvinner, selv om man i forbindelse med 8.mars har spesielt fokus på kvinner som den lidende gruppe. Kvotering av menn er en del av samme stakkarsliggjørende system, det er også kvotering av innvandrere. For uansett hvilken gruppe man ønsker å tildele spesielle kvoter, det være seg i forbindelse med studier, arbeid, eller politiske verv, så nekter man individene i denne gruppen å bli anerkjent nettopp som individer – de tillegges holdninger de ikke nødvendigvis har, samtidig som tilhørighet til en gruppe får større betydning enn personlige kvalifikasjoner. Større disrespekt for et individ kan knapt utvises.

Vi er kommet langt hva likestilling gjelder i Norge, og vi plikter som medmennesker å gi en utstrakt hånd til de mange undertrykte mennesker andre steder i verden, der systematisk forskjellsbehandling er et reelt problem. Behandlingen av kvinner i mange muslimske land er et eksempel på det. I de fleste tilfeller er det identifiserbare grupper som undertrykkes, og det er derfor formålstjenelig og helt naturlig å referere til situasjonen og problemet i kollektive termer, men vi må ikke la den prinsipielle argumentasjonen vakle av den grunn. Retten til lik behandling følger av status som individ, ikke av status som kvinne, mann eller innvandrer eller noe som helst annet.

Samtidig som enkeltindividers personlige kvalifikasjoner undergraves, er kvotering effektiv diskriminering. 8. mars burde vært en dag der man slår et slag mot diskriminering. Dessverre gjør man i Norge det stikk motsatte i det man vedtar, krever eller truer med kvoteringsordninger.

Forøvrig har jeg hatt en polemikk gående med Benjamin André Jonsrud i denne avisen. Inntil Jonsrud og Venstrealliansen kommer med politisk innhold i sine kommentarer, samt tar seg bryet med å lese innleggene de besvarer, da spesielt de avsnitt som omhandler elitisme og skolepenger, anser jeg det som sløsing med min egen tid, samt Universitas’ spalteplass, å bringe diskusjonen videre.