Nosizwe Baqwa og menighetsfakultetet

Nosizwe Baqwa, leder for Afrikansk Student Union, skriver i siste nummer av Universitas om bruk av niqab. Hun mener at et forbud kan virke mot

sin hensikt i forhold til integrering. Jeg er langt på vei enig med

henne i sak, men vil gjerne kommentere hennes bruk av eksempler. Hun

mener at frivillig bruk av niqab er «et ekstremt valg». Så fortsetter

hun: «Men hvorfor er ikke ekstreme uttrykk trygge i omfavnelsen av

universitets mangfold? Er det per definisjon ikke lov å være en ekstrem

muslim på UiO? Menighetsfakultetet er jo fremdeles ikke forbudt!»

Jeg har da behov for å svare at Det teologiske Menighetsfakultet for det

første ikke er en del av UiO, og for det andre ikke kan sies å representere et «ekstremt uttrykk». MF er en akkreditert vitenskapelig høyskole, med et mangfold av studietilbud og meningsuttrykk, og med et stort internasjonalt nettverk. Jeg kan opplyse Nosizwe Baqwa om at Menighetsfakultetet samarbeider med en rekke afrikanske universiteter, så også med University of Cape Town, hvor hennes far arbeidet i mange år. Samarbeidsprosjektet, som blant annet er støttet av WHO, Oslo-senteret, og flere afrikanske og amerikanske universiteter, heter African Religious Health Assets Programme. Man skal utvikle en kunnskapsbase på «religious health assets» i Afrika sør for Sahara, med sikte på å få til et bedre samarbeid i kampen mot HIV/AIDS.

Her er vi nettopp i skjæringsfeltet mellom «public health» og «faith-based institutions» – som forutsetter både evne til fordomsfri forskning og respekt for religiøse verdier. Uten den kombinasjonen vil arbeidet for menneskerettigheter og bedre helse i dagens Afrika, både i kristen og muslimsk kontekst, være nesten umulig.