Uholdbar legaliseringsmotstand

I Universitas 6. februar kunne man lese at professor Edle Ravndal fra SERAF sår tvil rundt strategiene Ida Nafstad foreslår som tiltak mot samfunnets rusproblemer. Nafstad har skrevet doktorgrad om rusmisbrukeres hverdag i Oslos offentlige rom. Ravndal nevner at det finnes lite forskning på hvorvidt rusavhengige har et «meget bedre liv» i Nederland. Som så mye annet med denne sky gruppen er slikt vanskelig å dokumentere. Men det er uholdbart å argumentere ved å nevne at landet har en større utbredelse av illegale stoffer. Både fordi dette ikke er motsettende for et bedre liv for den enkelte, og fordi Nederland er et tradisjonelt transittland for handel, med enorme havner. Her transporteres også illegale varer i en skala som ikke ligner de norske, og dette er Ravndal klar over.

Nafstad snakket om problematikk som oppstår som følge av dagens forbudspolitikk. Hun vektla at et slikt forbud gir rusmiddelbrukere et kraftig stempel som kriminelle og uønskede personer. For kraftig. En rekke rusmisbrukere i Oslo lever i sosial fordømmelse under enormt stress for å skaffe penger og rustilgang. Legeordineringer og mildere lovverk kan endre situasjonen for grupper som er vanskelige å nå med hjelpetiltak. Etterspørselen på byens eneste sprøyterom er enorm. Medisinene som i dag tillates gjennom substitusjonsbehandling (metadon, subutex) er langt fra optimale for alle brukere. For mange tunge brukere vil substitusjonsbehandling med heroin (diacetylmorfin) to ganger om dagen kunne gi en etterlengtet ro. Ro som ikke kan undervurderes for mennesker som ofte skal starte livet på ny.

Det er flott om det ikke finnes store målbare forskjeller mellom rusbrukere i vårt eget og andre europeiske land. Men Nafstad snakker om sosial utstøtelse som følge av statlig strategi. Responsen er vanlig, rapporter med statlige tall som bekrefter at statlig strategi er den eneste rette. Motstanden mot lovendringer virker stor i mange leire, til fordel for en drakonisk tolkning av et narkotikalovverk som Norge er pålagt av FN. Vi bør unne oss en ambisjon om at vår ruspolitikk bør være den beste i verden. Etter å ha lest Ravndals argumentasjon kan man lure på om om SERAF deler denne.