Tre bud til en bortkommen student
"Til neste semester er det i alle fall tre ting jeg skal forsøke å minne meg selv på iblant, i håp om at jeg kan greie å forholde meg til hverdagen som student litt bedre," skriver Maiken Helen Bergsmo i dette innlegget.
Mitt første semester som student er nå over. Jeg har lært masse både faglig sett og på det personlige planet denne høsten. Men som mange nok har erfart, føles ikke studielivet alltid som «den beste tiden i ditt liv». Og kanskje spesielt ikke når du står mitt oppi det, med innleveringer, presentasjoner og eksamener. Men til neste semester er det i alle fall tre ting jeg skal forsøke å minne meg selv på iblant, i håp om at jeg kan greie å forholde meg til hverdagen som student litt bedre.
Les også: "Lykke til i nytt år"
Det var øyeblikk jeg trodde den eneste løsningen ville være å avbryte hele studiet.
Første bud må nesten være tålmodighet. Jeg vil si det tok minst tre uker før jeg følte at jeg hadde kommet meg sånn noenlunde inn i studieboblen. Det var øyeblikk jeg trodde den eneste løsningen ville være å avbryte hele studiet. Men i ettertid så er jeg glad for at jeg holdt ut og var tålmodig. Selvsagt, har du valgt feil studie, så har du valgt feil. Men prøv å holde ut i alle fall ett semester før du gir deg. Det kan nemlig være at ting snur til det bedre.
Andre bud går ut på å bruke energien sin klokt. Første uken var det allerede noen i klassen som hadde spørsmål angående eksamen. Og ikke at det er en dum ting å komme forberedt, men som foreleseren vår så fint sa det: «Ikke konsentrer dere om eksamen allerede nå, den kommer når den kommer. Og da vil dere være klare». Noe som viste seg å stemme. Jeg hadde i alle fall personlig fått en mye enklere vei til eksamen, hvis jeg hadde klart å legge fra meg alle tankene om, hvis og men.
Tredje bud gjelder så vel for studenter, som for alle andre. Husk at når kolleger, medstudenter, lærere eller hvem det nå måtte være kommer med tilbakemeldinger, gjelder det å ikke tolke dem i verste mening. Bruk tilbakemeldingene for det de er verdt, heller enn å la de tynge deg ned. For det er sjeldent ment negativt. Folk har gode hensikter og ønsker bare å hjelpe deg til å lykkes med å nå de målene du har satt deg, og som de vet du har potensiale til å klare.
Kanskje vil jeg om tyve år se tilbake på denne perioden og tenke at det faktisk var «den beste tiden i mitt liv». Men inntil videre, gjelder det å ikke gjøre det verre for seg selv enn høyst nødvendig. Det finnes nemlig flere veier til suksess, og jeg tror virkelig ikke at man får en lettere vei til drømmeresultatene sine, ved å bekymre seg unødig eller sette kjepper i egne hjul. Så lykke til, både ferske og erfarne studenter, med det kommende vårsemesteret.
Les også: "La oss ta tilbake campus!"