Feilaktig om Musikkhøgskolen

I forrige ukes Universitas mener Magnus Mulligan at den økonomiske situasjonen ved Musikkhøgskolen (NMH) skyldes det han kaller «professorsyken». Hans forslag er å redusere antallet professorer og «godt lønnede stipendiater». I tillegg til at disse tiltakene vil bidra til å «berge økonomien…», hevder han at høgskolen dermed «kan gjenvinne sine kjerneverdier: Topp undervisnings- og studietilbud kombinert med forskning på høyt nivå».

NMH har hatt et overforbruk på 2009-budsjettet, i likhet med mange andre høyere utdanningsinstitusjoner. Det er flere grunner til at institusjonene sliter med å få budsjettene i balanse, blant annet manglende lønnskompensasjon. I denne sammenhengen utgjør NMHs overforbruk en liten andel, og i forhold til det totale budsjettet ved høgskolen er overforbruket i underkant av to prosent. Sakens framstilling er derfor gitt feil dimensjoner. Av den grunn vil vi ikke kommentere budsjettsituasjonen ytterligere.

Påstandene om hvordan NMH deler ut professortitler «som sukkertøy» er helt feilaktig. I tillegg er det på kanten av injurierende når enkeltpersoner han mener ikke har kompetanse henges ut. Vi vil her informere om følgende forhold:

I henhold til Universitets- og høgskoleloven er tilsetting på basis av vitenskapelig og kunstnerisk kompetanse sidestilt. Det betyr at utøvere (eks. musikere) og teoretikere (eks. musikkhistorikere) kan tilsettes som vitenskapelige personale, men på grunnlag av forskjellig kompetanse og type dokumentasjon. En tilsetting som professor i utøvende musikk, skjer på bakgrunn av dokumenterte kunstneriske kvalifikasjoner, til forskjell fra en teoretiker som dokumenterer kompetanse i form av vitenskapelig produksjon.

Det er videre de samme krav til prosedyre for tilsetting i alle statlige høyere utdanningsinstitusjoner: Stillingene skal utlyses i henhold til nærmere spesifiserte krav, det skal foretas en vurdering av en faglig bedømmelseskomité, og det skal skrives en innstilling som legges til grunn for endelig ansettelse. Når Mulligan i kronikken sier at det er tilsatt professorer uten doktorgrad og uten at det er skrevet en vitenskapelig artikkel, beror dette derfor på manglende viten. En professor i utøvende musikk tilsettes som professor ut fra dokumenterte kunstneriske kvalifikasjoner – ikke ut fra vitenskapelig publisering.

NMH har en høy andel førsteamanuenser og professorer. Alle som er tilsatt som førsteamanuensis, kan søke om personlig opprykk til professor etter en nasjonal ordning. Også her er kompetansekrav og krav til prosedyre for bedømmelse fastlagt i felles reglement for hele sektoren. At mange ansatte ved NMH har oppnådd professorkompetanse ser vi som uttrykk for at skolen har mange høyt kompetente medarbeidere.

Innlegget er forkortet, red. anm.