Victoria Steen Hansen (22) og Mia Haagensli (22) er styremedlemmer i Amnesty OsloMet.
Victoria Steen Hansen (22) og Mia Haagensli (22) er styremedlemmer i Amnesty OsloMet.

Idrett foran menneskerettigheter?

"For mens Norge vinner, taper menneskerettighetene for mange i Kina," skriver Victoria Steen Hansen og Mia Haagensli i dette innlegget.

Publisert Sist oppdatert

Debattregler i Universitas

• Vil du få din mening på trykk i Universitas? Send innlegget ditt på e-post til debatt@universitas.no.

• Typiske innlegg er mellom 1500 og 2500 tegn, inkludert mellomrom.

• Lengre innlegg kan vurderes i noen tilfeller. Vi tar oss retten til å forkorte innlegg.

• Vi trykker ikke innlegg som har vært publisert i andre aviser, eller som er hatske og trakasserende

• Legg ved et breddebilde av deg selv i e-posten.

• Frist for innsending av innlegg til papiravisen er søndag kl. 17.

I disse dager sitter mange nordmenn spente foran skjermen for å heie frem sine favorittutøvere under årets OL. Dette er en tid mange nordmenn forbinder med glede og stolthet, men hva skjer egentlig med mennesker i Kina mens vi heier Johaug inn i mål?

I tiden før OL og Paralympics var det mye snakk om fenomenet sportsvasking. Det ble til og med kåret til årets nyord i 2021. Så hva er egentlig sportsvasking?

Les også: "Minst tre grunner til å skrive oppgaven på engelsk"

Kina vil ikke at vi skal vite om disse menneskerettighets- bruddene.

Sportsvasking er det man snakker om når stater arrangerer eller sponser store idrettsarrangementer, organisasjoner eller klubber som en måte å flytte oppmerksomheten bort fra brudd på menneskerettigheter — og det er dette som skjer i Beijing akkurat nå.

Da hele Norges Therese Johaug sto ved startstreken torsdag forrige uke, satt mange spente nordmenn foran TV-skjermer over hele landet. Innspurten i ti kilometer klassisk var dramatisk, og Johaug vant med knappe fire tideler. Jubelen var stor da idrettsstjernen tok gull. Midt i alt dette er det viktig å sette medaljenes bakside i fokus. For mens Norge vinner, taper menneskerettighetene for mange i Kina.

Akkurat nå begås mange menneskerettighetsbrudd i Kina. Menneskerettighetsforkjempere, journalister, advokater, og andre som er kritiske til myndighetene risikerer å bli forfulgt og arrestert. En av disse er Zhang Zhan. Hun var en av de første journalistene som rapporterte om koronasituasjonen i Wuhan, og hvordan uavhengige journalister blir arrestert. For arbeidet sitt ble hun dømt til 4 år i fengsel. I fengselet begynte hun en sultestreik som ble straffet med tortur, hvor hun blant annet ble tvangsforet og fastlenket 24 timer i døgnet i over tre måneder.

En annen gruppe mennesker som får rettighetene sine brutt er uigurene, en muslimsk minoritet. En million mennesker, både uigurer og andre minoriteter, blir holdt fanget under grusomme forhold i interneringsleire i Xinjiang. I leirene skal uigurene bli «gode kinesere», som er lojale til staten og kommunistpartiet. I realiteten blir de hentet til leirene uten siktelse eller dom. Hverdagen i leirene består av hjernevasking, mishandling, tvangsarbeid og tortur.

Kina vil ikke at vi skal vite om disse menneskerettighetsbruddene. Derfor er det desto viktigere at vi tar opp dette i møte med OL. Vi ønsker at man griper muligheten slike arrangementer gir oss til å også snakke om medaljens bakside. Det trenger ikke være slik at menneskerettighetene må tape for at idretten skal vinne.

Les også: Nytt på Blindern? Ja, naturligvis!

Powered by Labrador CMS