Ikke senk forventningene

I en klassisk West Wing-episode setter visepresidentkandidaten Leo McGarry ut rykter i media om hvor håpløst dårlig det går med hans egne forberedelser til en TV-debatt han skal delta i. Amerikanerne kaller dette «the expectations game», som kort fortalt går ut på å få velgernes forventninger så lave at selv en middelmådig innsats imponerer. Det ser ut som regjeringen nå spiller sin egen variant av forventningsspillet med universitets- og høyskolesektoren. Noen eksempler:

• Tora Aaslands angrep på lederne av Studentenes Landsforbund (StL), Norsk Studentunion (NSU) og Studentparlamentet ved UiO i disse spalter for to uker siden viste en helt annen tone enn den dialogsøkende og lyttende stilen statsråden har vært kjent for siden hun tiltrådte.

• Da Stortinget konfronterte Tora Aasland med løftebruddet om elleve måneders studiestøtte svarte hun med å ganske utilslørt skylde på de andre regjeringspartiene. Mellom linjene ligger det en påstand om at Sosialistisk Venstreparti (SV) gjør så godt de kan, men Arbeiderpartiet setter ned foten og nekter å prioritere høyere utdanning.

Signalene fra regjeringen er klare: Stiller dere for tøffe krav blir dere oppfattet som en sektor som uansett ikke blir fornøyd, og da blir det i hvert fall umulig å skaffe mer penger. Med denne logikken lønner det seg å stille forsiktige krav. For studentorganisasjonene kan dette spillet gi positive effekter fra et år til et annet, men på sikt er vi ikke tjent med å være for villige til å tilpasse forventningene til hva som er «realistisk». Det er derfor en viktig avveining StL og NSU må gjøre når de til helgen skal vedta prioriteringer for statsbudsjettet for 2011.

Grensen for hvor lavt vi kan senke forventningene er for lengst nådd. Når studentene stadig får dårligere utdanning på grunn av manglende bevilgninger til universitetene og høyskolene samtidig som vi opplever et så grovt løftebrudd som vi har blitt utsatt for når det gjelder elleve måneders studiestøtte må vi si tydelig fra om at dette er uakseptabelt. Ved å fokusere på det positive og å senke forventningene går det kanskje an å bidra til at sektoren får marginalt mer penger på kort sikt, men på sikt vil kuttene bli større dersom studentorganisasjonene blir med i den negative spiralen vi er inne i. Det var derfor helt riktig av lederne av StL og NSU å erklære studentene som taperne i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2010. Om ikke situasjonen bedrer seg må studentorganisasjonene bli enda tydeligere i sin kritikk av regjeringen i året som kommer.

Alle opposisjonspartier har bevilget over 150 millioner ekstra i frie midler til universiteter og høyskoler, med Venstre øverst med 350 millioner. Dette viser at det er rom og mulighet å få prioritere høyere utdanning. Regjeringen har vist ved fem statsbudsjetter at ambisjonsnivået for høyere utdanning er lavt, og dette bør rektorer og studentledere bli enda tydeligere på i tiden fremover.

Lavere forventninger er i hvert fall ikke svaret.