Unyansert om FrP
- FrP vil at studentene skal ta med statsgarantien om lån til den banken de selv måtte ønske.
I to forskjellige innlegg i Universitas 1. april blir FrPs politikk i forhold til Lånekassen angrepet. Til tross for at jeg selv mangler høyere utdanning, trodde jeg at universitetet lærte opp studentene til å bli mer nyanserte og reflekterte enn det representantene fra SV og AUF synes å være.
For det første hevder representanten fra SV at FrP har et uansvarlig forhold til oljefondet. At det kommer fra et parti som i en årrekke har villet stoppe oljeutvinningen, slik at Norge ikke ville hatt oljeinntekter, er ganske spesielt. Hvis representanten fra SV mener at å bruke litt mer av oljeinntektene på opprustning av skole-, universitets- og høyskolebygg og investering i kunnskap og forskning er mer uansvarlig enn å gamble bort 633 milliarder på børs slik SV har gjort, da syns jeg nesten SV-representanten burde vurdere å anklage Universitetet i Oslo for ikke å ha hatt utbytte av studiene sine.
Ja, vi vil legge ned Statens lånekasse for utdanning, men det betyr aldeles ikke at vi ønsker å privatisere ordningen slik AUF og SV hevder. Fremskrittspartiet mener alle studenter, uavhengig av egen eller foreldres økonomi, skal ha rett på studiefinansiering. Staten skal garantere for lån, slik som de gjør i dag, men vi ønsker at studentene skal ta med denne statsgarantien om lån (med samme rettigheter som i dag) til den banken de selv måtte ønske. Slik vil bankene måtte konkurrere om å gi det beste tilbudet til studentene.
Problemet med Lånekassen er at studentene ikke har mulighet til å velge denne bort om de ikke er fornøyd. Lånekassen yter i dag for dårlig service, noe som gjør at for eksempel flere utenlandsstudenter ikke får lån tidsnok slik at de får betalt skolepenger. Et slikt system skaper ikke likhet for studentene, og vil slettes ikke være til det beste for studenter som ikke har foreldre som kan stille opp med penger tidsnok.
Fremskrittspartiet vil gi studentene reell makt. Det får de først når de får frihet til å velge bort dårlige tilbydere og har makt til å gi beskjed om at slikt finner de seg ikke i.