Nytt fra Gundersens galakse

Kristian Gundersen er i gang med valgkampen. Tjo hei hvor det går! Halvsannheter, selektive referater fra møter, utskjellinger og demagogi i skjønn forening. Gundersen har lenge bebudet «fakta» om situasjonen på de to «udemokratiske» fakultetene HF og medisin. Og i Universitas nummer 17 kommer en underholdende liten fortelling om den maktsyke rektorkandidat Evensen og hans maktsyke prorektorkandidat Syvertsen som raver rundt på universitetet med bare en hensikt: å drepe all opposisjon. Men heldigvis: den hvite ridder Gundersen er klar til å slå ondskapen tilbake.

Vel, i mangel av fakta fra Gundersen får vi kjede leserne med nok en runde med oppklaringer. Det er nok ikke slik at fakultetsledelsen på HF og medisin har bestemt alt over hodet på folk. På medisin har alle organisasjonsbeslutninger blitt vedtatt etter lange diskusjoner – enstemming eller med et solid flertall. På HF gikk selve omorganiseringsvedtaket enstemmig gjennom fakultetsstyret og enstemmig gjennom universitetsstyret. Beslutningen om å ansette instituttledere på seks institutter var ikke enstemmig, men det var heller ikke beslutningen om å fortsette med valgt instituttleder på det syvende instituttet. Det er åpenbart at disse sakene er kontroversielle. Men det er vel derfor vi har styringsorganer – for å avgjøre saker der ikke alle er enige?

Kristian Gundersen sitter i universitetsstyret og har medansvar for mye av det som skjer på Universitetet. Men Gundersen vil være opposisjonskandidat. Dermed er det bare når Gundersen er enig i sluttresultatet at styret etter hans syn fungerer demokratisk. Når styret fatter beslutninger Gundersen er uenig i, eller i ettertid vil fortrenge at han har støttet, er det som fakultetsstyrene og universitetsstyret ikke eksisterer for Gundersen. Da er det arrogante fakultetsledere som har påtvunget sine ansatte vedtak de ikke ønsker. Om vi andre skulle følge denne logikken er det Kristian Gundersen aleine som har ansvaret for at UiO har gått inn for tellekant-systemet (pengeuttelling for publikasjoner). Det var da vitterlig han som foreslo det, og som attpåtil foreslo et langt mer rabiat system enn det vi ser ut til å ende opp med. Gundersens system hadde vært en katastrofe for mange humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag. Men opposisjonskandidat Gundersen har det så travelt med å løpe fra ansvar, prinsipper og tidligere standpunkter at vi knapt skimter hjertesakene hans lenger. Skyt, Kristian Skyt!