Urettferdig slakt av organiseringen av rektorvalget

Flere av rektorkandidatene fyrer av noen kraftige salver mot organiseringen av rektorvalget. Vi kan alle være enige i at informasjonen ikke har vært optimal alle steder, at urnene kunne vært oppe lengre og at de kunne vært plassert flere steder. Men i sin iver etter å nå velgerne glemmer kandidatene en svært viktig ting. Studentdemokratiet på UiO bæres oppe av studenter som bruker av sin fritid for å engasjere seg. Ettersom dette er studenter, så betyr det at de i tillegg til sine verv faktisk også skal studere. Det er begrenset hvor mye tid man har mulighet til å bruke på utenom-faglige aktiviteter, rektorvalget foregår dessuten på et tidspunkt av døgnet hvor man har forelesninger, og selv en rektorkandidat ser umuligheten i å være to steder på en gang. Studentparlamentet har fire studenttillitsvalgte på heltid. Hvorav en av disse er valgansvarlig. I tillegg til valgansvarlig, er det en ansvarlig for gjennomføringen av valget lokalt ved hvert fakultet. UiO har over 60 bygninger hvor studenter oppholder seg og det burde være åpenbart for de fleste at dette krever svært mye av de studentene som er involvert. For den som måtte tvile på det, så er det å arrangere et valg en ytterst tidkrevende aktivitet og det kommer i tillegg til den daglige virksomheten studentdemokratiet har og studiene til den enkelte.

Geir Ellingsrud, som neste rektor ved UiO, vil ha muligheten til å kunne bidra til at organiseringen blir bedre neste gang. Den beste måten å gjøre noe med dette på, er at Universitetet sentralt er den som har ansvaret for studentenes stemmegivning i forbindelse med rektorvalget. Et rektorvalg koordinert av valgstyret, hvor urnevakter ble skaffet sentralt, for eksempel ved å benytte eksamensvakter, kunne ha urner med like åpningstider i alle bygg.

Det er gledelig at valgdeltagelsen blant studentene gikk opp ved rektorvalget i år, og vi mener at vårt neste mål må være å få valgdeltagelsen blant studentene ytterligere opp. Dette er helt vesentlig for å opprettholde legitimiteten til studentdemokratiet, og det er mange tiltak som kan settes i verk. Det hadde uten tvil vært en mer konstruktiv tilnærming å sette seg ned å se på tiltak enn ukritisk å skyte på de studenttillitsvalgte som gjør alt de kan for at alle studenter skal ha størst mulighet til å stemme.