Hvem får plass i Kvarmes kirke?

Hvem er «gode nok» kristne for biskopen i Oslo? Oslo Kristelige Studentforbund kan ikke se at vi oppfyller kravene.

Debatten om homofiles plass i Kirka blusset opp igjen da Oslo-biskop Ole Christian Kvarme hindret en prest i å komme tilbake til jobb fordi han lever i et fast forhold. Med en mann. Det er betryggende å se de brede protestene mot Kvarmes handling, både innenfra Kirken og fra annet hold, men det er skremmende at biskopen i Oslo benytter seg av en antikk seksualforståelse for å fordømme mennesker med en annen livsførsel enn seg selv.

Oslo Kristelige Studentforbund («Forbundet») kan verken forstå eller godta at biskopen i Oslo mener at våre lesbiske og homofile medlemmer og aktivister ikke er skikket til å ta del i arbeidet på lik linje med våre heterofile medlemmer. Dette menneskesynet er uforenelig med vår gudsforståelse og vår tro på at alle mennesker er skapt i Guds bilde og dermed har en like uendelig verdi.

Det er ille nok at Oslo-biskopen er fullstendig i utakt med bispedømmet sitt. Verre er det at biskopen er i utakt med det nestekjærlige eksemplet som ble vist av mannen som (får vi tro) står i sentrum for både biskopens og vår gudsforståelse. En mann som tok de svakeste i forsvar, som oppfordret til nestekjærlighet og som advarte mot å dømme andre og å «kaste den første sten».

Forbundet har i mer enn 30 år slåss for lesbiske og homofiles rettigheter i kirka og samfunnet ellers. Vi ønsker oss en kirke der døren er høy og terskelen lav. En åpen og inkluderende folkekirke som har rom for et mangfold av historier, erfaringer og livsførsler. Biskopens homofobi står i veien for en slik kirke.

Kvarme nøyer seg ikke med å hakke på de homofile. I en uttalelse i Den norske Kirkes Lærenemd sier Kvarme ikke bare at homofilt samliv, men også anerkjennelse av homofilt samliv «uthuler» det «kirken framholder som sant og rett».

Dermed angriper ikke biskopen bare enkelte av våre medlemmer, men anklager oss som organisasjon for å undergrave det kristne arbeidet. Kvarme sier han ønsker «å leve slik at en gjennom sin livsførsel vitner om det bibelske budskapet som en er kalt til å forkynne i ord og gjerning».

Underlig nok forsøker også vi å være «vitner om det bibelske budskapet». Vi gjør det ved å stille oss kritiske og utfordrende til etablerte sannheter innenfor og utenfor kirka, og ved konsekvent å ta parti for de som blir satt utenfor det gode selskap – om det er landløse palestinere, fattige kvinner på Sri Lanka eller Oslos mange hjemløse. Det er i den samme troen på likeverdet at også solidariteten med lesbiske og homofiles kamp for rettigheter hører hjemme.

Da Forbundet kastet seg inn i homokampen var homoseksualitet fortsatt klassifisert som en sykdom av Verdens Helseorganisasjon. Vi hadde på ingen måte flertallet bak oss verken i Lærenemda eller blant folk flest. Den siste ukas voldsomme reaksjoner mot Kvarme viser heldigvis at Kirka, som folk flest, beveger seg i riktig retning, og at synliggjøring og kunnskap hjelper.

Homofobi kan heldigvis helbredes, og Kvarme viser – om ikke annet – at Forbundet fortsatt har en jobb å gjøre.

(Innlegget er forkortet. red.)