Studentene våre må tas på alvor

Hvis vi skal klare å redusere andelen unge mennesker med psykiske helseproblemer må det forebyggende arbeidet løftes og behandlingstilbudene styrkes. Det må skje fort! Andelen studenter med alvorlige psykiske plager øker drastisk. I 2010 var det 16% som rapporterte psykiske problemer, nå er det hele 29%. Det er konklusjonen til Studentenes Helse- og Trivselsundersøkelse (SHoT) 2018.

SHoT-undersøkelsen: Tre av ti studenter har alvorlige psykiske plager

Studien kartlegger studentenes helse og trivsel ved norske universiteter og høyskoler. Hensikten er å få mer kunnskap om hvordan studentene har det i sitt daglige liv og hvordan velferdstilbudet til studenter oppleves, og kan forbedres. Forrige gang psykisk helse ble kartlagt i SHoT var i 2010.

I rapporten fremgår det også at omfanget av selvskading og selvmordstanker er høyt blant studentene. 25% svarer at de har skadet seg selv med vilje og like mange at har tenkt seriøst på å ta sitt eget liv. Omfanget av selvskading er vesentlig høyere blant kvinnelige enn blant mannlige studenter. I tillegg rapporterer 31 % symptomer som svarer til diagnosekriteriene for insomnia.

Les også: «Emma» lider av depresjon: SiO-psykologen kunne ikke hjelpe

Mental Helse Ungdom er svært bekymret over denne utviklingen. SHOT-undersøkelsen 2018 føyer seg inn i rekken av rapporter som over de siste tre årene har gitt klart utrykk for en stadig forverring i ungdomsbefolkningen når det kommer til psykiske helseproblemer. Kritiske røster hevder at man egentlig ikke ser en økning, men at samfunnsutviklingen og den åpenheten vi i dag har, betyr at flere er åpne om sine problemer. Mental Helse Ungdom mener vi har begge deler.

Et problem er at andelen unge med psykiske helseproblemer øker. Et enda større problem er at primærhelsetjenestene i Norge på ingen måte er dimensjonert for denne økningen. Verken studenthelsetjenestene, de kommunale primærhelsetjenestene eller spesialisthelsetjenesten har ledig kapasitet. Dette kommer av at fastlegene i Norge – selve spydspissen i primærhelsetjenesten er overbelastet samtidig som de kommunale helsetjenestene ikke er prioritert høyt nok verken hos helsemyndighetene eller i kommunesektoren. Behovet vokser langt raskere enn bevilgningene, og vi kommer ikke til å se at dette blir bedre, før alle aktører tar inn over seg at dette problemet må løses nå.

Regjeringen jobber for tiden med en strategiplan for barn og unges psykiske helse, og det skal snart legges frem et statsbudsjett. Mental Helse Ungdom mener regjeringen nå må ta denne utviklingen på alvor, og understøtte og finansiere veiledning, behandling og alle gode tiltak som kan bidra til en bedre helse for barn, ungdom og unge voksne studenter. Det må skje der folk bor og der folk oppholder seg, enten det er på skolen, på jobb eller på universitetet eller høyskolen.

TF-studentene kom dårligst ut av SHoT-undersøkelsen: Teologisk fakultet på alkohol-, rus- og ensomhetstoppen

Det betyr at regjeringen må satse på det nye livsmestringsfaget, de ulike programmene som ulike organisasjoner driver, og de må sørge for at kommunene bruker nok penger på befolkningens primærhelse. I dette ligger det å gjøre morgendagens studenter som i dag er i barnehage, barneskole, ungdomsskole og på videregående robuste og gi dem verktøy til å leve gode liv. Ikke minst handler det om at studenter må få rask hjelp av høy kvalitet når behovet er der. Det trengs penger der ute, det trengs folk, og det må komme på plass raskt!