For lave ambisjoner

I Bergens studentavis, Studvest, har vi i vår hatt en artikkelserie om boligsituasjonen mellom de sju fjell, og skrevet om ulike problemer som studentene opplever på boligmarkedet.

Økende leiepriser, merkelige kontrakter og dårlig standard er bare noe av problemet når Bergens studenter sendes ut på det private leiemarkedet. Her er det stor kamp om ledige hybler eller rom i kollektiv. Man kan si at studenter burde stått samlet og kollektivt nektet å ta til takke med møkkaleiligheter til altfor høy pris. Problemet er at man uansett trenger tak over hodet, og det er i praksis umulig å samle studentene til en felles aksjon.

Løsningen burde være å la studentene slippe det private leiemarkedet ved å ha større dekningsgrad av studentboliger. Ideelt sett burde kanskje alle studenter ha mulighet til å bo i studentboliger. Dette er imidlertid fremdeles en fjern drøm. I Bergen bygges det riktignok i disse dager 727 nye studentboliger i Grønneviksøren. Men de er ikke klare til innflytting når høstsemesteret begynner, slik planen opprinnelig var.

Når de 727 nye boenhetene omsider blir ferdige, er det uansett ikke i nærheten av å være nok. Antallet studenter vokser stadig, men uten at man gjør de nødvendige investeringene som burde følge med denne økningen. Norsk Studentorganisasjon har som mål at dekningsgraden på studentboliger skal være 20 prosent. Altså at en femtedel av landets studenter skal kunne bo i en studentbolig. Kommer man opp på dette nivået, vil det garantert hjelpe på situasjonen til de studentene som faktisk får studentbolig, men også på presset i boligmarkedet. Dette er likevel et for lavt mål.

De siste årene har regjeringen riktignok trappet opp byggingen av studentboliger, men det bygges fremdeles for få. For at politikerne på Stortinget skal skjønne alvoret, er det viktig at landets studentpolitikere sikter enda høyere enn det de gjør i dag.