Great minds, great debts

Her på Universitetet i Toronto er det ingen som kritiserer de internasjonale rankinglistene over verdens beste universitet. Så lenge U of T fortsatt er blant de beste er det jo heller ingen grunn til det. I det som med norske øyne er klisjefylte vendinger oppfordres også hver enkelt student til å realisere sitt fulle potensial, på hjemmesiden kan vi lese at «our students can tailor their educational experience to match their interests and develop passions that will help them make their mark on the world». Nemlig.

Uansett hvem du er så finnes det et spesialtilbud for deg. Min favoritt så langt er workshopen «Learn to love winter», for studenter fra sydlige strøk. En annen er seminarserien «Break the glass ceiling», med spesielt fokus på unge kvinner i næringslivet. Tidligere i høst ble det skandale da det var snakk om å gi mindre penger til kontoret som jobber for åpenhet rundt homofili og bifili. Overalt henger klistremerker som erklærer dette toalettet eller biblioteket for «Transgender, bi- and gay friendly space». Hvis du lurte, liksom. Noen tilbud er helt tydelig et forsøk på å ta oppgjør med nepotisme i universitetskulturen. I klubben «First generation» kan du få støtte hvis du skulle være så uheldig at du er den første i din familie som går på U of T.

I Toronto er en av to født utenfor Canada, eller har foreldre som er det. I tillegg til en multikulturell kanadisk befolkning er omtrent ti prosent av studentene internasjonale studenter. Som en konsekvens av dette er tilbudene om hjelp til akademisk engelsk nesten uendelige.

Siden kulturen er såpass prestasjonsorientert er slike tilbud kanskje ekstra nødvendige. Noen mener også at karrierefokuset ødelegger studentoffentligheten. Selv om det ryktes at presidenten i den tradisjonsrike franskklubben har droppa ut av U of T for å bli en del av Occupy Toronto, er studenter flest engasjert i aktiviteter som har direkte relevans for videre studier. Eller de jobber lange vakter for lav lønn i en av Torontos mange coffee shops for å finansiere studiene sine.

Studenttillitsvalgte kjemper en nesten umulig kamp for å stoppe økningen i skolepenger, som nå er nesten dobbelt så store som for 30 år siden. Under slagordet «Great minds, great debts?» stiller de spørsmålstegn ved om det er nødt til å være en sammenheng, og slår fast at «Prestige won’t pay the rent»