Lengselen etter grønt gress

I Stavanger har studentmiljøet lenge hatt et dårlig rykte. «Studentmiljøet er ikke-eksisterende». «Engasjementet er labert». Dette er noen av frasene nye studenter blir møtt med når de begynner på Universitetet i Stavanger (UiS). Som redaktør i Studentmediene i Stavanger (SmiS) det siste året, har jeg sett en helt annen trend. Studentlivet blomstrer og det finnes flere engasjerte sjeler som ofrer store deler av sin fritid for å gjøre studentlivet i Stavanger bedre. Likevel sliter Stavanger med å endre statusen som en dårlig studentby.

Det snakkes mye om urettferdighetene Stavanger som studentby lider under. Forbildene er selvsagt de andre store studentbyene i Norge, og det er disse vi måler oss opp mot. Stavanger-studentene lengter sårt etter at det skal bli sånn som i Oslo, Bergen eller Trondheim. Flere av dem hevder at regjeringen og kommunen satser for lite på studentene i Stavanger i forhold til det som blir gjort i søskenbyene. Dette legger de også til grunn for at ryktet til studentbyen i sør-vest har blitt slik det har blitt. Hvordan kan jeg likevel se at studentbyen nærmest vokser for hver dag som går?

Studentene som kommer til UiS, er så innstilt på at miljøet skal være dårlig, at de glemmer å se seg rundt. Vi kan ikke forvente at en 17 år gammel studentby skal være på samme nivå som en 200-åring. Det skjer likevel noe på 17 år. En Stavanger-student fra Oslo sa nylig til meg at: «Studentmiljøet her er ræva, men det blir ikke bedre av at jeg sitter her og sier det. Derfor engasjerer jeg meg, for å selv skape et godt miljø.»

Du kommer langt på vei med å selv ta grep om situasjonen. Kanskje må studentene også bli flinkere til å vise frem det de har fått til? Vise at det kan være gøy å studere i Stavanger også. Hvem vet, kanskje er ikke gresset alltid grønnere på den andre siden?