Miljøsamfundet

Det Norske Studentersamfund (DNS) har nylig fått et eget miljøutvalg, med mål om å gjøre DNS mer miljøvennlig. Utvalgets første oppgave er å skape interesse og engasjement blant DNS’ aktive medlemmer og besøkende. Hvorfor skal Studentersamfundets frivillige og ansatte bruke tid og krefter på dette?

Kunnskapen vi har om menneskers påvirkning på klima og miljø krever handling. For å unngå alvorlige og irreversible klimaendringer må den globale temperaturøkningen begrenses til 2 grader. Globale klimagassutslipp må reduseres med mellom 50 og 80 prosent innen 2050, og Norge må kutte med hele 90 prosent. En slik omstilling vil påvirke alle sidene ved samfunnet vårt. For å skape et lavutslippssamfunn må studentene spille en sentral rolle – gjennom det de studerer og forsker på, deltakelse i offentlig debatt, og politisk påvirkning. For å sikre egen troverdighet må studentene starte med å feie for egen dør.

I studentenes eget hjem, betongslottet på Majorstua, mangler det klare retningslinjer for energi- og materialbruk, innkjøp, avfalls- og utslippshåndtering og transport. Ingen har oversikt over miljøpåvirkningen DNS står for, og miljøhensyn tillegges i dag liten eller ingen vekt i driften. Denne uheldige situasjonen kan angripes på flere måter. En mulighet er å arbeide for å sertifisere DNS som «miljøfyrtårn». Med støtte fra Velferdstinget ble Samfundet i Trondheim sertifisert allerede i 2009, og både UKA og The International Student Festival in Trondheim (ISFiT) har fulgt etter.

En mer bevisst holdning til bruk av elektrisitet, drivstoff, papir, plastikk og restavfall er ikke bare bra for miljøet, det vil også føre til bedre økonomi, rutiner og arbeidsmiljø. Det vil skape en positiv signaleffekt – særlig overfor UiO som snart skal vedta ambisjonsnivå for sin «grønne» satsing. Studenter er i den privilegerte posisjon at vi har både tid og ressurser til å gå foran. Vi kan være radikale, nytenkende og kravstore. Ved å gjøre vårt eget hus miljøvennlig viser vi at vi mener alvor.