Helene Sandsten (t.v) er på siste året på master ved UiB, mens Camilla Zernichow er på første året av masteren. Kristine Birkeli akkurat ferdig med master ved UiB.
Helene Sandsten (t.v) er på siste året på master ved UiB, mens Camilla Zernichow er på første året av masteren. Kristine Birkeli akkurat ferdig med master ved UiB.

Minst tre gode grunner til å skrive oppgaven på engelsk

«Innen vårt felt skrives fagartikler på engelsk. Da er det viktig at originalkilden til dataene, altså masteren vår, også er tilgjengelig på engelsk,» skriver Helene Sandsten, Camilla Zernichow og Kristine Birkeli i dette innlegget.

Publisert Sist oppdatert

Etter å ha lest kommentaren «Tre gode grunner til å skrive oppgaven din på norsk» av Vegard Møller, føler vi behov for å dele våre erfaringer. Som masterstudenter i et flerspråklig fagmiljø kjenner vi oss ikke igjen i den virkeligheten Møller beskriver. Og takk og pris for det!

Les også: Tre grunner til å skrive oppgaven din på norsk

Språk handler om kommunikasjon. Kommunikasjon skjer på mange språklige nivåer og måter. Kommunikasjon og formidling skjer ikke bare gjennom tekst. Noen ganger gjennom skriftlige oppgaver, andre ganger faglige presentasjoner, eller uformell prat ved kaffetrakteren. I vår studiehverdag på Institutt for biovitenskap ved UiB foregår store deler av kommunikasjonen på engelsk. Ikke fantastisk engelsk, men god nok engelsk. Møller skriver om «studenter som ikke klarer å forklare på norsk hva oppgaven deres handler om». Vi har aldri møtt noen som ikke kan forklare hva de driver med på norsk, selv om størsteparten av utdanningen foregår på engelsk. Kanskje det ikke er språket det er noe i veien med, men heller formidlingstreningen?

Møller skriver: «det er ingen som kommer til å lese oppgaven din». Vi opplever tvert imot at vårt arbeid er et viktig bidrag i det internasjonale forskningsmiljøet. Dataene vi samler inn er en del av større forskningsprosjekter. De andre prosjektdeltakerne er interessert i og trenger resultatene våre. Dataene våre skal publiseres i internasjonale fagtidsskrifter, enten i egne artikler med oss som hovedforfattere eller i artikler der vi er medforfattere.

– Engelsk er et verktøy vi bruker for å nå ut til et internasjonalt publikum.

Helene Sandsten, Camilla Zernichow og Kristine Birkeli

Innen vårt felt skrives fagartikler på engelsk. Da er det viktig at originalkilden til dataene, altså masteren vår, også er tilgjengelig på engelsk. I vårt fagmiljø omgås vi studenter, forskere og samarbeidspartnere i prosjekter i inn- og utland. Derfor blir det viktig med et felles arbeidsspråk. Selv om vi ikke snakker helt perfekt så er dette et språk som alle forstår, og ingen trenger å føle seg ekskludert.

Publikum er alfa og omega. Flere av oss driver med fagformidling og vi tilpasser språket etter hvor vi vil kunnskapen skal ende opp. Engelsk er et verktøy vi bruker for å nå ut til et internasjonalt publikum. Som masterstudenter kan vi presentere resultatene våre på internasjonale fagkonferanser, og da tar vi det selvsagt på engelsk. Men vi holder også foredrag for kommunen eller drar på skolebesøk for å snakke om forskningen vår, og det tar vi på norsk. Det finnes mange gode grunner til å formidle på både norsk og engelsk. Men jåleri er ikke en av dem.

Powered by Labrador CMS