Regjeringen vinker farvel til framtida

Kunnskapsprofilen i de rødgrønnes første statsbudsjett er lite imponerende, til tross for at ingen tidligere norsk regjering har hatt så mye penger til disposisjon som denne. Bondevik-regjeringen, hvor Venstre var med, la opp ny og offensiv politikk med kunnskapsløftet i skolen og en forskningspolitikk basert på Forskningsmeldingen. Den nye regjeringen følger opp på sin måte, ved først å stryke 25 milliarder kroner i avsetning til forskningsfondet, og deretter med Djupedals «hvileskjær» for forskning, universiteter og høyskoler. Dette kan bare karakteriseres som pinlig. Det er i gode tider vi må satse ekstra på framtida – ikke vinke farvel til den.

Regjeringens budsjettforslag innebærer en realnedgang for universiteter og høyskoler med et kutt på 274 millioner kroner. Budsjettforslaget innebærer ikke noen nye stipendiatstillinger, noe som er i strid med opptrappingsplanen på området. Instituttsektoren, som blant annet har stor betydning for innovasjon og utvikling innen teknisk-industriell forskning, får ingen vekst. Når det gjelder studentvelferd og internasjonalisering er heller ikke forslaget noe å skryte av.

Med tanke på regjeringspartienes lovnader om å satse på kunnskap i valgkampen – og ikke minst i Soria Moria-erklæringen – er budsjettforslaget et tydelig signal på at den nåværende regjeringen ikke er villig til å satse på høyere utdanning og forskning. Det vi ser er at Regjeringen systematisk har gått løs på budsjettene som berører høyere utdanning og forskning for å flytte midler til barnehagesatsingen. Når finansminister Halvorsen – fra Stortingets talerstol – forsøker å rettferdiggjøre den svake kunnskapsprofilen i budsjettet ved å henvise til at man ser på barnehageplasser som en kunnskapssatsing, blir det bare merkverdig. Å bygge flere barnehager er velferdspolitikk, ikke kunnskapspolitikk.

For Venstre er det et mål at Norge skal bli en førsteklasses kunnskapsnasjon. Dette innebærer blant annet at norske forskningsmiljøer må settes i stand til å møte internasjonal konkurranse og holde et høyt internasjonalt nivå. Forskning og utdanning er av stor samfunnsmessig betydning, og må prioriteres deretter. En systematisk, langsiktig og forutsigbar satsing på høyere utdanning og forskning er den beste garantien for verdiskaping, utvikling og den generelle allmenndannelse på lengre sikt. Vi har ikke råd til å ha noe hvileskjær. Venstre vil i den kommende budsjettbehandlingen vise evne til å prioritere disse samfunnsmessige viktige områdene, noe den nåværende regjeringen tydeligvis ikke er villig til å gjøre.

(Innlegget er forkortet. Red.)