Et budsjett for fremtiden?

Det er nå et knapt år siden Tora Aasland talte til 2000 frustrerte og sinte studentrygger på Løvebakken. Det nylig fremlagte statsbudsjettet viser at studentene gjorde rett i å vende henne ryggen.

Riktignok ble det bevilget midler til tusen nye studentboliger, men det er ikke grunn god nok til å juble. For hvor ble det av de millionene som er nødvendig for å skape institusjoner innenfor høyere utdanning som Norge kan være stolte av?

Minister Tora Aasland hevder at hvileskjæret er reversert. Dette er i beste fall en sannhet med modifikasjoner. For at det skulle vært en realitet måtte de midler som bevilges til høyere utdanning vært regulert i forhold til den generelle lønns- og prisveksten i samfunnet. Den forventede lønnsveksten ved UiO var rundt fire prosent. Når man i år ender opp med en reell lønnsvekst på over seks prosent og dette ikke blir kompensert for, vil realiteten bli mindre penger som kan brukes til å heve kvaliteten i høyere utdanning.

Høsten 2007 ble det gjennomført store kutt ved Det juridiske fakultet (Jus) og det var i første rekke vi studenter som måtte ta konsekvensene. I henhold til Kvalitetsreformen skulle det innføres varierte eksamensformer, smågruppeundervisning og det ble lagt vekt på tettere oppfølging av studentene. Dette gjenspeiles overhodet ikke i dagens situasjon ved Jus. Jusstudiet er nå nesten utelukkende et lesesalsstudium hvor studentene i stor grad overlates til seg selv. Hvorvidt man på en god måte kan teste en students kunnskaper i løpet av tolv timer en gang i året er for meg en gåte. Likevel er dette grunnet manglende finansiering dagens situasjon. Visjoner, reformer og tanker er vel og bra, men uten midler er det ingen reell mulighet for gjennomføring.

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) evaluerte Masterstudiet i rettsvitenskap våren 2007, altså i forkant av hvileskjæret, og deres anbefalinger er klare. Det ble blant annet anbefalt tettere kontakt mellom elev og lærer i samsvar med intensjonen i den tidligere nevnte kvalitetsreformen. I etterkant er altså gruppestørrelsene økt og resultatet er at vi jusstudenter har mindre kontakt med lærerne enn noensinne. Etter at NOKUT-rapporten ble offentliggjort er studentenes studiesituasjon vesentlig forverret. Er det et skritt i riktig retning?

Ved Jus er det i året som er gått brukt store ressurser på å lete etter budsjettposter som kan kuttes. Kuttene har innvirket på studentenes undervisning, eksamen, utstyrssituasjon og selvfølgelig også på det generelle læringsmiljøet. Mål om å gi et best mulig tilbud til studentene tilpasset de utfordringer morgendagens jurister vil møte er erstattet med et håp om å kunne tilby et studium innenfor den minimumsramme en vanskelig økonomisk situasjon gir. Samtidig satser man på at allerede flinke studenter i stor grad klarer seg selv. Dette er en skam og nå må allerede underfinansierte fakulteter kutte på nytt. Vi hadde et lite håp om at årets statsbudsjett ville bedre situasjonen og at tidligere kutt kunne reversere, men tapte igjen…