Mammutforvirring

Fjellvang og Holter frykter «stagnasjon i studiet av internasjonale relasjoner» hvis ikke Institutt for statsvitenskap (ISV) oppretter en egen master i internasjonale studier. Argumentasjonen går som følger: ISV «har blitt kritisert for et ensidig vitenskapsbegrep og et intolerant fagmiljø», og slipper derfor ikke til de ulike «(perspektivene) fra flere fagdisipliner» som trengs for å studere internasjonale relasjoner. Vi må anta at Fjellvang og Holter deler kritikken de refererer til.

For at kritikken skal være treffende må minst ett premiss holde vann. Det må påvises at internasjonale relasjoner ikke kan studeres på en tilfredsstillende måte innenfor statsvitenskapens rammer. Vi kan ikke se at Fjellvang og Holter fremmer overbevisende argumenter for dette.

Fjellvang og Holter ser ut til å mene at internasjonale relasjoner er et studieobjekt som ikke kan fanges med statsvitenskapens verktøykasse. Ved å benytte seg av historiske, filosofiske og økonomiske «perspektiver» kan man utvikle «tverrfaglige teorier og metoder», som må benyttes for å belyse dette komplekse fenomenet, hevder de i innlegget.

Oss bekjent er statsvitenskapen, slik den (i det minste på sitt beste) utføres på ISV i dag, åpen for de metoder som kan gi innsikt i det fenomenet som studeres. Det er riktig nok en kontinuerlig faglig debatt som foregår både på ISV og i eksterne fora om hvilke metoder som er best egnet til å teste teoriers hypoteser og antagelser. Vi kan forsikre Fjellvang og Holter om at «tverrfaglig metode» allerede er i bruk. For eksempel brukes de samme kvantitative teknikker til å analysere krig og fred i statsvitenskap, som til å studere årsaker til hjerteinfarkt i medisinen. Finnes det i det hele tatt fagspesifikk metode?

Videre, hva betyr «tverrfaglige teorier»? Teorier er antakelser om virkeligheten, som testes i møte med den. De teoriene som overlever vitenskapens evolusjonære prosess er de som har best støtte i møte med virkeligheten. Om det er en statsviter, en økonom eller en forfatter som kommer opp med teorien har ingenting å si. Det er empirien som avgjør hvilke teorier som er best, ikke fagtradisjoner og organisatoriske hensyn.

Debattredaktør Lysberg hevder, i sitt pseudosvar til oss, at vi ikke kan bevise at en master i internasjonale studier ikke er «bra studier». Dét er vi da heller ikke ute etter. ISV kunne sikkert hatt en god IP-master, poenget er at vi ikke trenger det. Hvorfor bør være åpenbart etter forrige innlegg. Bevisbyrden hviler på Lysberg, da må argumentene være mer fantasirike enn henvisninger til universiteter med anerkjente navn.