Solidaritet i 50 år

For 50 år siden kom nyhetene for fullt om apartheidregimets grusomme styre. En gjeng studenter i Norge ble så forbanna og engasjert at de ville gjøre noe. De ville vise sin solidaritet og endre systemet gjennom en egen organisasjon. 50 år senere jobbes det fortsatt for å endre verden. Men skaper nyhetene vi får i dag samme engasjement?

Store omveltninger preget den internasjonale arenaen i 1961. Studenter og akademikere ble viktige aktører i frontene i den kalde krigen og frigjøringskampene i koloniene. SAIH (Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond) ble opprettet som en del av Norsk Studentsamband (NSS) sitt anti-apartheidengasjement. Siden har SAIH bevart det meste av ånden fra 1961, gjennom en kombinasjon av utdanningsbistand, engasjert opplysningsvirksomhet og betydelig innslag av politisk solidaritetsarbeid. I fjor donerte 140.000 studenter «SAIH-tiere», som en del av semesteravgiften, til dette arbeidet.

Internasjonalt er studenter og akademikere sin kritiske stemme avgjørende for å endre globale strukturer. Slik er vår solidaritetsbevegelse viktig for global utvikling. Nasjonalt spiller utdanning en avgjørende rolle for personers mulighet til å delta i utviklingen av eget samfunn. Støtte til studenter som kjemper for frigjøring og demokrati har vært og fortsetter å være noe av det viktigste i SAIHs prosjekter. I dag er for eksempel kampen for unge kvinner, urfolk og LHBT (lesbiske, homofile, bifile og trans) sine rettigheter inkludert i arbeidet til våre partnerorganisasjoner i sør. Mangelen på akademisk frihet og politisk motivert vold mot studenter og lærere er også et problem i en rekke land. I Colombia ble for eksempel seksten lærere drept og tre forsvunnet i fjor.

I 2011 ser altså verden ganske annerledes ut enn i 1961 og nye behov har vokst frem. I globaliseringens tidsalder er gamle skillelinjer mellom øst og vest visket ut. Alle kolonier, med unntak av Vest-Sahara, er frigjorte. Og i Sør-Afrika er rasepolitikken byttet ut med verdens mest inkluderende grunnlov. Samtidig eksisterer fortsatt mange former for urettferdighet. Gapet når det kommer til velstand og levestandard er større en noensinne. Dårlige nyheter flommer tilsynelatende mot oss fra hele verden. Det som er viktig er at vi gjør slik som for 50 år siden – bli ikke apatisk, men vær engasjert og nysgjerrig. Bare slik kan vi studenter endre verden.