Up and go, pamp!
«En pamp er en pamp, uavhengig av om personen er studentpolitiker eller innehar andre verv». Slik avslutter journalist i Universitas, Simen Tallaksen, kulturkommetaren i forrige uke. Jeg gir en lang faen i om jeg stemples som pamp. Jeg er tross alt ganske snodig fra før. Problemet er at alle som brenner inne med en meningsytring får et kjipt stempel av avisen som bør bejuble engasjement omkring studentpolitikk. Og det allerede før de har åpnet kjeften.
Studenter er vanskelig å mobilisere. Studentaksjonene prøvde å gjøre studentpolitikk på en litt annen måte, uten kjempesuksess, dessverre. Fagutvalget ved statsvitenskap gjorde en utmerket jobb i kampen mot kuttene. Men som en sentral person i fagutvalget fortalte meg: Det følte som en Davids kamp mot Goliat. Tallaksen, jeg skal ikke nevne at du er broren til en meget sentral person i Venstrealliansen, men også du skjønner at hvem som får æren for ting ikke er det viktigste. Resultatet betyr alt. Seminar eller ikke seminar? Internasjonale studier eller ikke internasjonale studier?
- Mitt første møte med Studentparlamentet bekrefter at det er noe ved studentpolitikken som er riv ruskende galt.
En av våre programpunkter til valget var å bruke mer av Studentparlamentets midler på lokaldemokratiet. Hvis Tallaksen hadde giddet å dra på handlingsplanseminaret ville han ha fått med seg at Studentaksjonen foreslo 50 000 til et seminar for program- og fagutvalgene ved UiO. Dette utgjør en liten del av SPs samlede budsjett. En del av midlene ble foreslått tatt fra Studentparlamentets personalfester, og fikk dermed ingen støtte. Det er ikke dagens ledelse som fortjener skylden, men mitt første møte med Studentparlamentet bekrefter at det er noe ved studentpolitikken som er riv ruskende galt. Tallaksen gjør ting enda verre.
Hvis til og med engasjerte i foreninger, program- og fagutvalg skal trekkes ned i pampesøla, hvem skal da beskytte oss mot kuttene i fag- og undervisningstilbudet?
Innlegget er forkortet. Red.anm.