Vi må engasjere oss i glemte konflikter

Selv om Sri Lanka-konflikten nå har fått medieoppmerksomhet, kom denne først når situasjonen er et steinkast unna en enorm humanitær katastrofe. Som studenter skal vi engasjere oss i saker som faller utenfor massemedienes søkelys, og jeg mener at den blodige Sri Lanka-konflikten skal inngå i vår samfunnsengasjerte virksomhet. Det er er vår oppgave å bringe glemte konflikter frem i søkelyset, eller i hvert fall bidra til det.

I en tid som nå, med omfattende bruk av propaganda av begge parter om situasjonen til de sivile, er det vanskelig å danne seg et balansert nyhetsbilde. Mediene har i relativt stor grad unnskyldt sin dekning av konflikten med at troverdigheten til kildene er dårlig, og dermed legitimerer de det dårlige søkelyset og bidrar til å distansere konflikten for det norske folk. Krisen framstilles som uaktuell.

Samtidig gjengir mediene flittig rykter fra Hollywood og kjendisverdenen, og lager omfattende reportasjer rundt dette. I dette tilfellet er visst ryktene troverdige nok til å komme på trykk og til å bruke tid og penger på. «Rykter» om situasjonen på Sri Lanka er derimot ikke verifisert av «uavhengige kilder», noe pressen bruker for å implisere vanskeligheten med å gjøre grundig arbeid rundt konflikten.

For å skape et moralsk og helhetlig nyhetsbilde, kreves det arbeid og tid. Når ikke pressen vil ofre dette for å dekke de «glemte konfliktene», har vi som engasjerte studenter en plikt til å bidra med å sette dem på dagsorden i det norske samfunnet. Situasjonen på Sri Lanka forverrer seg dag for dag. Det haster med å stoppe den påventede storinvasjonen av det gjenværende området som LTTE (tamiltigrene) klamrer fast til. I kampen mellom en hensynsløs regjeringshær og en desperat geriljabevegelse, vil de sivile måtte betale en enorm pris. Håpet om en endelig politisk løsning vil virke enda fjernere enn før.