KOMMERSIALISERING: Sponsing og kommersielle bånd skal begrenses og demokratiseres, mener debattanten. (Universitas 22. november 2006.)

Helhussponsorer er ikke digg

Publisert Sist oppdatert

Anita Øy skriver i forrige utgave av Universitas: «Det er med andre ord ingen tvil om at sponsoravtalene legger til rette for at Kulturutvalget kan skape gode debatter og foredrag.» Denne konklusjonen har hun trukket ut fra at hele Det Norske Studentersamfunds (DNS) økonomi er avhengig av sponsoravtaler. Styret ved DNS har siden sponsorsaken kom opp på fjorårets generalforsamling, med etterfølgende dekning i Universitas, ikke gitt tilstrekkelig informasjon om hvor store inntekter og hvilke andre fordeler sponsoravtalene genererer, samt hvilke bindinger disse pålegger foreningene. Øy skriver om sponsoravtalene: «Det er bare på denne måten vi klarer å drive et studenthus (…)» Som alle skjønner er det umulig å debattere de kommersielle bindingene hvis den ene parten har bestemt seg for at det bare er ved å ha dagens sponsorordning det overhodet er mulig å drive DNS.

Heller fattig og fri enn rik og rævkjørt

Holdningen min til det å drive studenthus kan settes på spissen: Heller fattig og fri enn rik og rævkjørt. Jeg er opptatt av at sponsing og kommersielle bånd skal begrenses og demokratiseres, og da er det er min plikt å prøve å sørge for at det skjer. I innlegget skriver jeg om DNS’ rolle som debattredaktør, og mener at Dagbladet-samarbeidet kan ha svekket vår mulighet til å være en best mulig debattredaktør. Jeg er ikke uenig i at DNS har mange andre identiteter – teater, konsert, fest – men jeg syntes debattredaktørrollen er viktigst. Derfor har jeg et problem med at DNS knytter seg til helhus- og helårssponsorer. Det beste for oss hadde nok vært å ha et løst samarbeid med Dagbladet, Aftenposten, Morgenbladet eller Klassekampen ut fra forskjellige debattprosjekt. Vårt samarbeid med Aftenposten la ingen bindinger på de andre foreningene og vi kunne avslutte samarbeidet uten å bryte en kontrakt. At Aftenposten ville ha logoen sin på vår felles plakat for et felles prosjekt er ikke unaturlig. På samme måte er det ikke unaturlig hvis Spartacus forlag ønsker sitt navn og sin logo på plakaten når vi i felleskap arrangerer møte med utviklingsminister Eirik Solheim og barnesoldaten Ishmael Beah førstkommende fredag klokka 15.

Etter en større debatt under DNS` medlemsmøte lørdag 15. september fikk jeg og andre som hadde spørsmål til sponsorordningen et bedre bilde av situasjonen. Det er bare ved å ha nok informasjon og en god og åpen debatt det er mulig for meg som kritiker å bidra til å forandre ordningen med helhus- og helårssponsorer. Øy eller styret tar i Universitas-innlegget tydeligvis ingen selvkritikk for utilstrekkelig informasjon eller manglende åpenhet knyttet til sponsoravtalene fram til nå. Det er skuffende, men styret og Øy kan få litt ros for å ta debatten mer på alvor i den siste tiden.

Powered by Labrador CMS