Kritisk til forsikring

Norsk Studentunions arbeidsutvalg (NSU-AU) la tidligere i høst fram et forslag til studentforsikring for NSUs landsstyre. Jeg har markert meg som kritisk til prosessen og opplegget. Det skyldes dels NSU-AUs framgangsmåte i saken, dels prinsipielle motforestillinger.

For å ta det første først, altså framgangsmåten:

1. NSU-AU hadde ikke mandat til å legge en slik sak fram for landsstyret, det er ikke vedtatt politikk i NSU å arbeide med studentforsikring. NSU-AU har begrensa arbeidskapasitet, og derfor er det viktig at de bruker tida si på organisasjonens prioriteringer.

2. Valget av BAFO brokers, forsikringsmegleren, er ikke forankra i organisasjonen. Hvorfor ble BAFO valgt? På bakgrunn av anbud, fordi de var de første man fikk kontakt med, eller fordi noen kjenner noen? Jeg mistenker ikke at NSUs tillitsvalgte er korrupte, men mangelen på åpenhet i dette spørsmålet er ikke akkurat tillitvekkende.

3. Da saken først ble lagt fram for NSUs landsstyre, bar stemninga preg av hastverk, hemmelighetskremmeri og ultimatum. Jeg berømmer UiOs landsstyrerepresentanter for å ha holdt hodet kaldt og bedt om en utsettelse, for gode avgjørelser blir sjelden fatta under slike omstendigheter.

Så over til det prinsipielle:

4. NSU bør ikke drive forretningsvirksomhet. Sammenblanding av interessekamp og næringsvirksomhet svekker NSUs legitimitet og troverdighet. I tillegg viser erfaringa at når NSU likevel prøver seg på sånt, går det dårlig.

5. Ei forsikring er ikke løsninga på problemet som er sakas kjerne: Studenter er ikke omfatta av Arbeidsmiljølova. Det vil svekke forhandlingsposisjonen for å oppnå lovbeskyttelse for alle, og det har NSU satsa tungt på i mange år.

6. Jeg tviler på at ei individuell uføre- og sjukeforsikring vil være nyttig for dem som trenger det mest. Står du i fare for å bli sjuk eller ufør under studiet vil du ofte allerede ha slike plager at du ikke vil få noen helseattest.

7. For at ei eventuell uføre- og sjukeforsikring skal tilby noe som NSU kan stå inne for må alle studenter ha rett til forsikring på like vilkår. Det betyr at premien må være lik for kvinner og menn, at sjukehistorie og helsestatus er uten betydning for premie- og forsikringssum, og at forsikringssummen er lik for alle. Sånne vilkår har jeg ikke sett noe annet sted, og derfor tviler jeg på om NSU kan oppnå dem.

For å oppsummere: Jeg synes prosessen rundt NSU-forsikring mangler forankring i organisasjonen, har hatt en uryddig saksgang og bærer preg av hastverk og hemmelighold. En eventuell avtale vil etter alt å dømme være i konflikt med NSUs øvrige virksomhet og sannsynligvis bli ganske så usolidarisk. For å unngå dét må vi ha full åpenhet rundt prosessen og avtalen, også for media og studenter flest. NSU-leder Jens Maseng må gjerne si hvorfor man ikke bør ta hensyn til innvendingene mine, men foreløpig har jeg ikke mye tiltro til forsikringsopplegget han selger.