«Bachelor i surfing mot økonomisk trygghet»

«På samme måte som en på borgerlønn sannsynligvis fortsatt ønsker å jobbe, så ønsker jeg å bruke den frigitte tiden fra et fullt semester på noe nyttig, være det frivillighet eller meningsfylt hobby», skriver Synne Sørgjerd i dette leserbrevet.

Publisert Sist oppdatert

Debattregler i Universitas

• Vil du få din mening på trykk i Universitas? Send innlegget ditt på e-post til debatt@universitas.no.

• Typiske innlegg er mellom 1500 og 2500 tegn, inkludert mellomrom.

• Lengre innlegg kan vurderes i noen tilfeller. Vi tar oss retten til å forkorte innlegg.

• Vi trykker ikke innlegg som har vært publisert i andre aviser, eller som er hatske og trakasserende

• Legg ved et breddebilde av deg selv i e-posten.

• Frist for innsending av innlegg til papiravisen er søndag kl. 17.

• Legg ved et breddebilde av deg selv i e-posten.

Jeg ønsker egentlig å studere litt saktere, jeg. Interessen min for mitt utkårede studium og gode studieteknikker til tross, 30 studiepoeng i semesteret blir for meget for meg, og livskvaliteten dårligere. Dersom man ser vekk fra faktorer som om studiemengden generelt er for tung eller om det er jeg som sprer meg selv for tynt, selv uten deltidsjobb og tid brukt på trening - lar det seg gjøre?

Les også: «Vi trenger et inkluderende SiO»

Mine ideelle 20 studiepoeng i semesteret kvalifiserer meg til en utbetaling på ca 5450 kroner i måneden. Der den ordinære student kan klare seg så vidt, ser det magert ut for meg nå. Legg til at jeg heller ikke kvalifiserer til studentrabatten på månedskort hos ruter og at jeg etter 6 måneder også møter krav om å betale ned på lånet jeg fortsatt mottar, så ser det ganske håpløst ut.

Etter endringen i omgjøringsstipendet i 2018 blir heller ikke hele lånet omgjort til stipend, selv om graden jeg sitter igjen med etter et ekstra år eller to skulle bli den samme som mine normerte studiekamerater. Dagen(e) i uken jeg tenkte å bruke til noe annet fornuftig må med ett fylles med deltidsjobb, og spinninga går sannelig opp i vinninga.

La det være klinkende klart - jeg har aldeles ingen rett til å få betalt for å gjøre mindre enn andre. Jeg kan godt forstå alle de samfunnsøkonomiske grunnene til at det å fullføre på normert tid er villet politikk. Men det er verdt å utforske om det skal gå an å velge å leve på litt mindre, for å kunne leve litt saktere.

Gi meg et alternativ! Slipp meg fri fra markedet og den evige økonomiske vekstens klamme lenker

På samme måte som en på borgerlønn sannsynligvis fortsatt ønsker å jobbe, så ønsker jeg å bruke den frigitte tiden fra et fullt semester på noe nyttig, være det frivillighet eller meningsfylt hobby.

Gi meg et alternativ! Slipp meg fri fra markedet og den evige økonomiske vekstens klamme lenker! Ikke anta at en romsligere økonomisk situasjon med mer fritid vil gjøre meg eller medborgere for øvrig til en byrde fordi vi ikke strømmer optimalt fra utdannende heltidsgeskjeft til inntektsbringende heltidsgeskjeft. Heltid, hva skal det bety? Jeg lever hele tiden.

Inntil stipendordningen justeres eller arbeidsuken innskrenkes gjør jeg det eneste jeg kan gjøre - jeg bytter en bachelor med integritet inn i en fritt sammensatt kvalifikasjon i gjennomføringsevne tatt på normert tid og surfer avgårde på AST1010.

Ta den, lånekassen. Ta den, normert studieprogresjon. Så skal dere se denne kolleksjonen av surfeperler gjør sin økonomiske samfunnsnytte den dagen jeg ikke får jobb.

Les også: «Velkommen til UiO»

Powered by Labrador CMS