To tanker i hodet

Eir Torvik skriver i forrige ukes Universitas at studentorganisasjonene bør fokusere mer på regjeringens boligpolitikk og mindre på «å skrike for mer studiestøtte». Vi har lenge jobbet for flere studentboliger, og fått gjennomslag for dette i de to foregående statsbudsjettene. Regjeringen har startet et langsiktig arbeid for å bedre dekningsgraden på studentboliger, og vi er opptatt av å følge opp dette i årene fremover.

Det er imidlertid ingen motsetning mellom dette og det å jobbe for økt studiestøtte. For at studentboligene skal få en prisdempende effekt på det private leiemarkedet, må vi opp på en nasjonal dekningsgrad på ca. 20 prosent, altså at en av fem studenter har mulighet til å bo i en studentbolig. Vi er fortsatt langt unna å nå det målet. Norsk Studentunion (NSU) og Studentenes Landsforbunds (StL) studentboligundersøkelse for 2009 viste at vi fortsatt mangler over 10.000 boliger for å nå målet om 20 prosents dekningsgrad. Når det i årene fremover ventes flere tusen nye studenter, vil målet bli enda vanskeligere å nå, selv om man fortsetter å bygge 1000 boliger i året.

Torvik peker på noe viktig: Små justeringer i studiestøtten blir fort slukt av en enda større økning i husleia. Derfor er det nødvendig å gi studiestøtten et ordentlig løft. Forrige gang studiestøtten fikk et løft var i 2003, og siden den gang har studiestøtten stått mer eller mindre på stedet hvil, til tross for at den rødgrønne regjeringen har indeksregulert studiestøtten de siste fire årene. Det er på høy tid at studiestøtten økes, og det er årsaken til at elleve måneders studiestøtte er studentorganisasjonens førsteprioritet for statsbudsjettet for 2011. Studiestøtte i elleve måneder er et kortsiktig mål, mens 20 prosent dekningsgrad på studentboliger er et langsiktig mål. Skal vi lykkes med å bedre studentenes økonomi må vi klare å ha to tanker i hodet samtidig.