Ny valgordning styrker demokratiet

På kommentarplass i Universitas sist uke går redaktør Anders S. Worren hardt ut mot vår nye valgordning, som for øvrig ble enstemmig vedtatt av Studentparlamentet 21. januar. Forslaget om ny valgordning ble fremmet av både Moderat Gruppe og Sosialdemokratene, og det er en bred politisk enighet om at dette var en helt nødvendig reform.

Det er tydelig at redaktør Worren i sin kommentar mimrer tilbake til den gangen han selv satt i Arbeidsutvalget (2002), og gjerne skulle sett at ting var slik det var den gangen. Det er lov å mimre, men Worren burde kanskje ha tatt seg litt mer tid til å studere hva som faktisk ligger bak denne valgreformen.

Ideen om én valgkrets er ingen ny tanke i studentpolitikken. Vi har lenge sett at fraksjonene på enkelte fakulteter ikke makter å stille lister, eller at listene er for få og ikke representerer det politiske mangfoldet. Ved sist studentparlamentsvalg stilte ingen liste på odontologisk fakultet, noe som førte til at man i praksis fratok studenter stemmeretten. Dette er i sannhet en udemokratisk ordning. Man rekrutterer ingen gode kandidater fra mindre fakulteter om studentene der ikke har lister å verken stemme på eller stille til valg på. Ved å ha én stor valgkrets er man sikret at alle kan få anledning til å stemme og stille til valg.

Worren frykter også at studentpolitikken skal bli dominert av Blindernstudenter. Jeg deler ikke hans store pessimisme på dette punktet. Hvem som får rett, Worren eller et enstemmig Studentparlament, vil kun tiden vise.

Én valgkrets vil føre til at vi får en mer tydelig og synlig valgkamp, hvor alle politiske skillelinjer vil være representert. Det blir mer dynamikk i politikken, og det er nå en gang slik at en sosialdemokrat er en sosialdemokrat, uavhengig av om han er fra MatNat eller Teologi. Jeg tror faktisk også at fraksjonene vil jobbe hardt for å finne et bredt spekter av kandidater på de ulike listene, noe annet vil de bare tape på i valgkampen.

Nå vil jeg selvsagt ikke påstå at den nye ordningen alene vil fremme økt engasjement og valgdeltagelse. Worren har helt rett når han sier at vi må være flinkere på informasjonsflyt og til å klargjøre de politiske skillelinjene. Jeg tror denne valgordningen legger til rette for nettopp dette. Ved en mer samordnet valgkamp blir det enklere å fremheve både politikken og de ulike kandidatene. Det blir mer kamp om plassene, noe som vil kreve mer av hver enkelt kandidat, og dagens utbredte praksis med «listefyll» vil bli betydelig tonet ned.

Når det gjelder de små fakultetene og deres representasjon i Studentparlamentet, så ser jeg at de kan risikere å miste noe innflytelse. De vil dog få beholde studentutvalgsplassene, og dermed være sikret en minsterepresentasjon. Og nå som man har redusert antallet vil man få en maktforskyvning i deres favør.

Enhver reform vil være en balanse mellom fordeler og svakheter. Jeg vil påstå at dagens ordning er betydelig bedre enn den gamle, og ikke minst bidrar den til å styrke studentenes demokrati.