«Et første møte med studentpolitikken»

«Hvordan kan vi engasjere den bredere studentmassen til å delta, når ikke engang de som har blitt valgt inn i Studentparlamentet, føler seg velkomne?», spør Hannah Koppang og Harald Bøe fra Gjestelista i dette leserbrevet.

Debattregler i Universitas

• Vil du få din mening på trykk i Universitas? Send innlegget ditt på e-post til debatt@universitas.no.

• Typiske innlegg er mellom 1500 og 2500 tegn, inkludert mellomrom.

• Lengre innlegg kan vurderes i noen tilfeller. Vi tar oss retten til å forkorte innlegg.

• Vi trykker ikke innlegg som har vært publisert i andre aviser, eller som er hatske og trakasserende

• Legg ved et breddebilde av deg selv i e-posten.

• Frist for innsending av innlegg til papiravisen er søndag kl. 17.

• Legg ved et breddebilde av deg selv i e-posten.

I våres snublet vi inn i UiOs studentpolitikk, uten å helt vite hva vi gikk til. Vi var spente og nervøse, men gledet oss til å ta del i noe nytt. Vi møtte en politisk institusjon som vi oppfattet at verken var åpen for nye ideer eller nye deltakere. Vårt inntrykk er at man allerede må kjenne noen i Studentparlamentet ved UiO(SP), eller ha sittet tidligere, for å få en plass ved bordet. I tillegg ble kritikk avfeiet som urealistisk og med en holdning om at «de gamle vet best». Vi ser to problemer ved studentpolitikken som kan ha ført til at vi ikke følte oss velkomne.

Les også: «Vi trenger et inklu­de­rende SiO»

For det første opplevde vi lite rom for uenighet. Den politiske teoretikeren Chantal Mouffe skriver at demokrati grunnleggende baserer seg på nettopp dette. Uenighet her handler ikke om å ha ulike meninger, men å skape et aktivt rom for ulikhet og motsetning. Dette er basis for all politikk, og et reelt studentdemokrati må tilrettelegge for åpen uenighet, ikke lukket konsensus. Vi opplevde en avskrivelse av stemmer som befinner seg på utsiden av det etablerte.

Vårt inntrykk er at man allerede må kjenne noen i Studentparlamentet ved UiO(SP), eller ha sittet tidligere, for å få en plass ved bordet.

For det andre opplevde vi liten endringsvillighet og refleksjon rundt studentdemokratiets funksjon. Tidligere SP-leder Christen Wroldsen skriver i Universitas 29. august: «[...] De som liker å skrike høyt om studentdemokratiets falitt, skyter seg selv i foten. Å nedsnakke demokratiet svekker tillit og engasjement, ikke motsatt.» Et demokrati er aldri perfekt eller fullendt, og ved å ikke stille spørsmål ved status quo vil det stagnere. Kritikk av demokratiet svekker ikke tillit, det understreker at vi aldri er nådd fram til mål. Vi er nødt til å kontinuerlig revurdere, kritisere og reflektere over systemene vi bygger, ellers stopper vi opp.

Les også: «Studie­tiden handler om mer enn å gå på fore­les­ning og sitte på lesesalen»

Hvordan kan vi engasjere den bredere studentmassen til å delta, når ikke engang de som har blitt valgt inn i SP, føler seg velkomne? Vi mener at uenighet, selvransakelse og endring er de beste rettesnorene for nye forbedringer av studentdemokratiet. Vi må være fantasifulle og eventyrlystne. Vi må være villige til å eksperimentere og åpne for å prøve nye løsninger. Studentdemokratiet, som et lokalpolitisk mikrokosmos, er en ideell plattform for dette.

Gjestelista har tidligere foreslått å opprette en borgerjury ved UiO. For eksempel som et ekstra rådgivende kammer i Studentparlamentet bestående av tilfeldig utvalgte vanlige studenter. Dette vil være et viktig steg i retning av et mer inkluderende studentdemokrati. Vi holder oss ved godt mot og gleder oss til å bli bedre kjent med studentpolitikken, slik at vi kan jobbe sammen om å revolusjonere studentdemokratiet.

Les også: «Vi er dine tillits­valgte - Velkommen til Univer­si­tetet i Oslo»

Powered by Labrador CMS