Universitas hater ikke Morbus

Journalist Lars-Christian Talseth raljerer i Universitas 21. mars i en kommentar om polsk riksdag og å bite seg selv i halen. Morbus (Mb.) stiller seg undrende til hentydningene om tvilsomme hensikter og hig etter liberum veto, da fraksjonen har fremmet like mange forslag for å øke graden av transparens, velgeransvarlighet, tilgjengelighet og synlighet som de øvrige 51 representanter i Studentparlamentet (SP) til sammen.

Mb. synes studentdemokratiet er viktig. Når SP går inn i studentdemokratiets hundreårsjubileum uten å ofre sin progredierende demokratiske dystrofi en tanke, er det legitimt å nippe lekent på parlamentets hale uten at vi blir fritt vilt for den talsethiske tvilsomhet. Det gjelder også selv om det skjer i en tung os av sleivete spissformuleringer og et skammelig minimum av selvhøytidelighet. Vi finner det verdt å minne om at Mb. har SPs klart sterkeste demokratiske mandat. Ingen annen fraksjon har flere velgere per representant.

Mb. har heller aldri vært en del av det tverrpolitiske etablissement som gravalvorlig sutrer over SPs manglende makt. Studenter har makt fordi vi er viktige for dagens og morgendagens universitet, ikke fordi vi har en representant i Sasakawafondet. For å ta to lokale eksempler: Legestudentene har bevart kontinuasjonseksamen og karakterfritt studium etter forsøk på avvikling i henholdsvis 2003 og 2005. Bakgrunnen har ikke vært formelle flertall eller posisjoner, men presset av bredt studentengasjement på beslutningstagerne. Studenter har alltid makt i at vi er mange.

Feedbackmekanismer er sentrale i menneskekroppens fysiologi. Mb. tror en av årsakene til at ni av ti ikke stemmer, er at det ikke utgjør synlig forskjell. Selv om vi ikke stiller til gjenvalg, har Mb. forsøkt å bøte på dette ved å publisere gjennomførte saker på våre nettsider (www.morbus.no); fra pannekaker og høyere trykk i vanndispenseren til økt telefonbemanning i Lånekassen, fra biff og gratis morgenkaffe i eksamensperioden til konkrete forslag for å styrke gratisprinsippet og avhjelpe turnusproblematikken.

Universitas hevdet 7. mars at studentpolitikerne bare hadde fått gjennom en eneste sak det foregående året. Winger Minde et al. påviste i påfølgende nummer at en rekke gjennomførte saker beleilig var utelatt. Artikkelforfatteren hadde også fått oversendt flere av de overnevnte. Universitas burde ha tilstrekkelig grunnlag for å kritisere SP uten å fuske med fakta, og ved å underslå de seire studentdemokratiet faktisk har, fratas studentene incentiv for å stemme. Da blir preken over at SP er viktig på kommentarplass malplassert.

Vi tror ikke Universitas hater Morbus (jamfør siste tids føljetong om redaksjonelt hat), men vi deler nok en forkjærlighet for å koke alle nyanser ned til tendensiøse overskrifter. Universitas` tabloide profil gir underholdende lesning, noe Mb. verdsetter. Vi støtter fortsatt helhjertet Talseths kandidatur til ledervervet av Norsk Studentunion, men hans gode hensikter mister tyngde når avisen selv hengir seg til uetterrettelig dekning av studentdemokratiet. Det er ikke bare Mb. som nyter vårværet med en umiskjennelig eim av nytygget hale.