Foraktelige ord

Er du i tvil om din egen betydningsløshet, bør du prøve å skrive for et studentblad. En studentredaktør utlyste en gang en konkurranse om den beste bokanmeldelsen, og fikk inn null bidrag. Selv har jeg nylig fått publisert en velskrevet artikkel om et særegent forfatterskap, og om diktningens dyrekjøpte og paradoksale innsikter. Takken jeg får, er at folk går forbi tidsskriftstativene med et skuldertrekk: «Studentblad. Skrivetrening for 22-åringer. Sløsing med trær.» Forskjellen mellom å bli refusert og publisert er lik forskjellen mellom å skrive for papirkurven og å skrive for papirinnsamlingen.

«Ord, som Verden saa foragter…» I dagens studiehverdag utnyttes tiden så effektivt at det knapt er tid til noen ting. Skriving og lesing innskrenker seg til det aller nødvendigste: oppgaver og pensum. I landets fremste intellektuelle miljø er det skrevne ord blitt et nødvendig onde man må lide seg gjennom for å ta eksamen og skaffe seg den karrierejobben som er det studienes eneste mål. Universitetet er et underlig sted de fleste forlater så fort som mulig, uten å ha fått andre merker enn tresmak i baken og avsmak for all kunnskap.

Studentengasjement, er det mer enn ren CV-bygging? For noen kan det innebære å gjøre noe meningsfullt før man blir slynget ut fra det kvalitetsreformerte samlebåndet. For oss som skriver i tidsskrifter er det et spørsmål om å dele noe med andre. Noen av oss skriver faktisk svært godt, selv om vi ikke er fast inventar på Aschehougs hagefest. Og noen av oss har noen innsikter som vi synes er for viktige til å gjemmes bort i en semesteroppgave.

«Studentblader. Høyttravende vås. Påkostet dasspapir.» Den frie tenkning har magre kår i Norge. Nordmenn vil heller dø enn å tenke, skriver Niels Chr. Geelmuyden. I akademia skal man ikke tenke, man skal produsere. Studiepoeng, avhandlinger…

Tenkning leder dessuten til noen plagsomme erkjennelser, som at likmarken eller kremasjonsovnen venter på oss alle. Da kan det være lurt å tenke litt på hva man etterlater seg. Vi kan takke tidligere tiders originale tenkere for at vi i det hele tatt har et universitet. De som i dag prioriterer egne meninger fremfor pugging, er kanskje de som skriver morgendagens pensum. Og han som fikk inn null bidrag til konkurransen sin het Jan Erik Vold. Tenk på dét neste gang du løper ned et tidsskriftstativ på vei til noe viktig.