– Å være student betyr at man skal studere
– Dagens underfinansiering av studentene forsterker de økonomiske og sosiale forskjellene som allerede eksisterer, skriver Silje Synøve Høgelid og Maiken Sætran Lium.
[«Du må yte for å nyte» er overskrifta til Hans Christian Paulsens kommentar](hc) i forrige utgave av Universitas. Dette er en konservativ og moralistisk floskel som feilaktig har fått status som en slags uangripelig sannhet. Tesen er innholdsløs og høres unektelig ut som noe Kåre Willoch en gang har sagt.
Bakgrunn: Studiestøtten trenger ikke bli høyere
«Hvis du bruker en dag eller to i uken på en deltidsjobb, klarer du deg helt fint på dagens studiestøtte», skriver Paulsen, og det har han nok rett i. La oss si at du arbeider seks timer to dager i uken og har en timelønn på 160 kroner. Dette utgjør 7680 kroner i måneden (før skatt), og er absolutt nok til at man klarer seg. Men hvordan går det med studiene når studenten skal arbeide to dager i uka med påfølgende risiko for å miste forelesninger, kurs, seminarer og tid til selvstudium?
Å være student betyr at man skal studere for å tilegne seg mest mulig kunnskap og forståelse, ikke at man skal «yte» og slite for å få endene til å møtes. Det et dette Paulsen impliserer med overskrifta «Du må yte for å nyte». «Ytelsen» består nettopp i studeringen, og er og skal være en heltidsbeskjeftigelse. Denne konklusjonen gjør i og for seg Paulsen også, i det han skriver at «de som faktisk trenger høyere studiestøtte er de som må studere på fulltid».
Tesen er innholdsløs og høres unektelig ut som noe Kåre Willoch en gang har sagt
Idéhistoriestudenten og jusstudenten trekkes frem som studenttyper som fint klarer å jobbe noen timer i uka uten at det ødelegger for studiet. Men høy grad av selvstudium til tross, også disse studentene må «studere på fulltid».
Tidligere i debatten: NSO-leder: – Vi må ha råd til å studere
Tvert imot kan det argumenteres for at høy grad av selvstudium krever større innsats fra studentens side, sammenliknet med studier hvor andre undervisningsformer effektiviserer læringsutbyttet. Hvordan studier er lagt opp er dessuten et resultat av tradisjoner og prioriteringer, og bør være gjenstand for kritikk og ikke brukes som argument mot økt studiestøtte.
Økende ulikhet rammer også studenter. Ulikhet i økonomi er ikke bare urettferdig, det er også roten til sosiale forskjeller og mindre tillit og forståelse mellom folk. Den statlig finansierte utdanninga er i utgangspunktet et sentralt virkemiddel i å gi alle unge mennesker like muligheter.
Blir tvunget ut i deltidsjobb: SiO øker leien
Da er det et viktig prinsipp at studentene også under studietida lever med like forutsetninger som gjør at de har tid og råd til å møtes på forelesning, studenpuben og over felles engasjement i studentfrivilligheten. Dagens underfinansiering av studentene forsterker de økonomiske og sosiale forskjellene som allerede eksisterer.
Tilbake til overskrifta: Du må nok yte noe som student, men du bør ikke måtte yte for å kunne være student.