Studentene faktureres ikke for arbeidsutstyr
Viser til artikkel i Universitas 30.01.08 hvor overskriften er: «Faktureres for arbeidsutstyr». Det kan ut fra artikkelen synes som om tannlegestudentene nå må betale for arbeidsutstyr de benytter i sin studiehverdag.
Dette medfører ikke riktighet. Det er Institutt for klinisk odontologi som bekoster innkjøpet. Deretter låner vi det ut til studentene – på samme måte som en bok fra biblioteket. Men studentene forplikter seg på samme måte som i de tilfellene man låner en bok, til å behandle denne pent. Om gjenstanden tapes er man pliktig til å erstatte denne – med mindre årsaken er normal slitasje. Vi tror at UiO/statens utstyr vil bli behandlet penere – dersom det ligger et slikt ansvar bak.
Tannlegeutstyr er dyrt – vi er avhengige av at slikt utstyr varer lengst mulig. Dagens budsjettsituasjon er ikke og vil aldri bli av en slik art at vi kan operere med stort svinn eller at levetiden på utstyr skal være vesentlig kortere enn i en ordinær klinisk praksis. Ordningen vi har valgt for fosforplatene er nok snarere en begynnelse enn et enkeltstående tilfelle for å sikre lenger levetid på utstyret.
Videre kan det i artikkelen synes som om innkjøp av et digitalt billedlagringssystem ikke ville blitt gjort om man kjente til den økonomiske situasjonen i 2008. Det har gjennom de senere år vært store arbeidsmiljøproblemer med lekkasjer av damp fra fremkallervæske etc. i mørkerom, som har vært til stor plage for de ansatte. I mange tilfeller har det lammet driften i forhold til pasientvirksomheten, noe som igjen har gått utover studentenes undervisningssituasjon. En rehabilitering av avdelingen som opprinnelig ble bygget i 1968, har vært nødvendig i mange år. Denne ble imidlertid først realisert når man hadde et godt alternativ til gammeldags film og mørkerom. Man stod overfor to alternativer: 1) å digitalisere det hele slik at studentene møter den situasjonen de i hovedsak vil møte ute i det virkelige arbeidsliv ved avsluttet studium, eller 2) å rehabilitere avdelingen og få den oppe å gå med gårsdagens løsning. Sistnevnte løsning ville likevel ikke løst problemet med ansattes og studentenes eksponering for helsefarlige kjemikalier. Og sist, men ikke minst, vil den stråling pasientene blir utsatt for bli vesentlig redusert etter innføring av digitale bilder.