Fakultetslistene – et sjansespill

Knut Ulsrud, leder for Samfunnsvitenskapelig Fakultetsliste, gjentar i forrige ukes Universitas en velkjent øvelse. Ulsrud påstår at valget står mellom fakultetslistene og de som ønsker partipolitisk karriere. Påstanden er empirisk feil. Det er kun to stykker de siste årene som har sittet i Studentparlamentets Arbeidsutvalg og senere fått fast jobb i partier. Begge to (Eirik Nedrelid og Iselin Rud Goksøyr) har kommet fra SV-lista, lista Ulsrud nå er toppkandidat for. Det er likevel ikke dette som er problemet med SV-lista og andre fakultetslister. At de i løpet av valgkampen ikke sier hva de mener om flere saker av politisk art da de samme representantene likevel stemmer over disse i Studentparlamentet (SP) og i et arbeidsutvalg, er problematisk. Stemmer du på SV-lista kan du få alt fra høyre til venstreradikalere. Alt de har til felles, er at de er fra SV-fakultetet.

Her er et lite utvalg av sakene Venstrealliansen har fremmet siste året:

Ja til radikal kjønnskvotering

Boikott av Kopinors pensummonopol

Nei til tillitsvalgte som er for skolepenger (som SV-lista stemte imot)

Nei til at NSO skal velge side i Israel/Palestina-konflikten (som også SV-lista stemte imot)

SV-lista har fremma to saker i løpet av året, begge to handla om forhold i Afrika. Fint og flott dét, men stemmer ikke helt med retorikken om «de nære» spørsmål.

En nærmere titt på toppkandidatene til venstresida viser blant annet engasjement i Elevorganisasjonen, Natur og Ungdom, Kulturutvalget, studentutvalgsledere og fagutvalg. Påstanden om at listene på venstresida kun stammer fra ungdomspartier stemmer ikke.

Politikk handler om fordelinger av goder og byrder, avgjørelsene i SP er intet unntak. Venstrealliansen er krystallklare på hvordan vi ønsker å fordele. Spørsmålet er derfor ikke om studenttillitsvalgte er broilere eller ikke, spørsmålet er hvordan listene stiller seg i en rekke saker. Vi i Venstrealliansen håper at valget vil handle om de sakene som er viktige for studentene ved UiO.