Fagfolk forstummes

Visste du at Universitetet i Oslo forvalter Norges viktigste kulturminner? Som eier av Kulturhistorisk museum (KHM) er det Universitetsstyret som vedtar vikingskipene skjebne. Men dette gir kanskje ikke grunn til bekymring? Du tror kanskje at man lytter til fagfolk forut for flytting av fragile farkoster?

På et skremmende og litt småsurrealistisk vis har Universitetsstyret nettopp vedtatt at vikingskipene skal flyttes til et nytt museum i Bjørvika. Istedenfor å lytte til kritiske røster i offentlig debatt som frykter at skipene skal smuldre opp på ferden har flertallet blindt fulgt styret ved KHM. Jeg kan forstå at museumsstyret kan gi inntrykk av tillit tuftet på faglige hensyn, men hva med å lytte til kritikerne? Er det ikke litt tillitstruende å vite at kritiske ansatte har mistet sitt kontor på museet?

Det bør ringe en bjelle når det kun er pensjonerte ansatte som tør tale. Pensjonert førsteamanuensis, Vibe-Müller, minner oss om at vår fremste ekspert på skipene (Professor Emeritus Arne Emil Christensen) stemples som illojal fordi han er uenig med direktøren. Hvordan kunne universitetsstyret få et balansert bilde av saken når direktøren mener man ikke kan uttale seg om flyttingen hvis man har kontor på KHM?

Universitetsstyret har på tross av utstrakt kritikerknebling valgt side når det gjelder vikingskipenes skjebne: «Universitetsstyret slutter seg til Kulturhistorisk museums anbefaling om at vikingskipene og de øvrige funnene flyttes fra Vikingskipshuset til et nytt museumsbygg i Bjørvika.» Med tanke på hvor blindt man fulgte KHMs styre før jul blir jeg ikke betrygget av at Universitetsstyret skal behandle de konkrete flytteplanene forut for flytting. Men på tross av at flertallet ikke fulgte styremedlem Mollestads glimrende kompromiss om at det «parallelt arbeides videre med utredning og konkrete planer for en om- og nybygging ved eksisterende museum på Bygdøy» innebærer denne delen av vedtaket at løpet ikke er kjørt. Jeg krever at Kulturhistorisk museum kutter kneblingen av alle ansatte i denne og andre relevante faglige spørsmål hvor både universitetsstyrets medlemmer og norsk offentlighet har rett til å bli opplyst. Det er totalt uakseptabelt å sette munnkurv på ansatte – selv på et offentlig, statsfinansiert museum underlagt universitetet.

I forkant av det avgjørende møtet i universitetsstyret gikk jeg ut med et innlegg i Aftenposten. På dette tidspunkt stilte jeg spørsmål om hvorvidt man hadde lyttet – eller kneblet – kritikere ved Kulturhistorisk museum. I etterkant har min bekymring dessverre blitt ytterligere bekreftet. Det er ikke lenger noen grunn til å stille spørsmål når ansatte ved KHM tar kontakt med meg for å fortelle om et forstummet fagmiljø.

Universitetsstyret har tatt stilling til fremtiden for norsk kulturarv. Hva synes du er viktigst? Det nye museet i Bjørvika – eller optimal sikring av skipene?