Vitenskap og nøytralitet

Jeg leste innleggene om teologi og vitenskap, og ble inspirert til å skrive et innlegg selv. For hva er det beste utgangspunktet for å lære? Og hvordan kan man ha et nøytralt og objektivt forhold til det man studerer? Hvem er egentlig indoktrinert? Dette er vanskelige spørsmål som jeg verken kan eller skal besvare til fulle her, men jeg vil få fram et lite poeng som forhåpentligvis kan få andre til å tenke mer selv.

Studering er ikke et nytt fenomen, mennesket har alltid vært på søken etter sannhet. De fleste studenter kjenner til filosofihistorien som viser oss hvor mange paradigmer vi har vært igjennom. Man har lenge lett etter hva som er felles i alt mangfoldet, og hva som er evig i alt det flyktige.

Utfordringen ligger i å ikke bare la seg påvirke av den nåværende tankegang, men å vite at heller ikke den er perfekt. Det gjelder å se et enda større bilde, vi må utfordre det vi hører og tørre å tenke selv. Dagens skolesystem påstår å være nøytralt og objektivt, men er svært preget av nåtidens ateisme, relativisme og materialisme. Dette, vil noen si, er sunt og riktig, så slipper man å blande ekte vitenskap med Gud og åndelig synsing. Men vår grunnleggende virkelighetsoppfatning preger jo vårt utgangspunkt og vår innfallsvinkel til alt vi studerer, og hva som faktisk er ekte vitenskap.

I dagens massemedia-samfunn er det vanskelig å være nøytral, fordi vi godtar så mye informasjon som sannhet uten å tenke igjennom det. Et eksempel er en av Akademikas bestselgende bøker: «Gud en vrangforestilling» av Richard Dawkins. Boken er ikke så vitenskapelig, og lite saklig fremstilt, men mange tror nok det som står. Onsdag 27. februar vil Bjørn Are Davidsen holde et foredrag på Blindern om nettopp denne boken hvor han peker på flere svakheter ved den.

Til slutt et lite eksempel om mirakler for å vise hva jeg mener: Jeg påstår ikke her at mirakler skjer eller kan skje. Men jeg vil utfordre den tankegangen som sier at mirakler simpelthen ikke skjer. Mange lar være å tro på mirakler hvis de hører om det, kun fordi mirakler ikke skjer. Hvis man har en slik forutinntatt doktrine, og avviser mirakler på dette grunnlaget, er det vel de som bør kalles indoktrinert?