Høyreradikale provokatørers plass i akademia
Ingen er forpliktet til å låne ut scene til en person som sprer rasistiske og antisemittiske anskuelser, aller minst tilknyttet en akademisk institusjon, og det er både riktig og viktig at noen protesterer mot dette.
Det er heller noe nærmest litt infantilt over denne fascinasjonen for ekstreme stemmer
Problemet med en person som eksempelvis sprer antisemittiske holdninger, er ikke først og fremst at holdningene er «krenkende», men at de er farlige, og at de skaper frykt
Hans Jørgen Lysglimt Johansen er en høyreradikal provokatør kjent for å ha spredd antisemittiske holdninger. Han har også framstilt seg selv som det smilende alternativet til nazistene i Den nordiske motstandsbevegelsen. Han burde kort sagt ha ingen plass hos Studentersamfundet i Trondheim.
Dette er saken: Studenter raser etter at Hans Lysglimt Johansen ble invitert til Studentersamfundet i Trondheim
Universitas skriver i sin artikkel 24. mai om protestene mot at Studentersamfundet i Trondheim nylig inviterte Lysglimt Johansen, lederen av den såkalte Alliansen, til et arrangement. Ingen av dem som forsvarer invitasjonen, nevner hva Lysglimt Johansen faktisk står for. Da blir debatten i overkant abstrakt.
For å klargjøre: Lysglimt Johansen har uttrykt sinne overfor «ondskapen som vil ødelegge landet vårt, folket vårt og det vi er», og regner både «masseinnvandring» og «negroid rap-kultur» som en del av problemet. Han har kritisert angivelig jødisk makt i Norge, og det han kaller «Holocaust-narrativet». Han har videre påstått slikt tull som at Antirasistisk Senter er «etablert og styres av jøder», når sannheten er at vi ble grunnlagt i 1981, og ikke hadde en eneste jødisk ansatt før i 2010. Verken styreleder eller undertegnede er for øvrig av jødisk herkomst. At han snakker om organisasjonen jeg er leder for, er ikke viktig i seg selv; det er mest et talende eksempel på hvordan Lysglimt Johansen, i klassisk antisemittisk stil, konstruerer et bilde av «jødisk makt» basert på oppspinn. Lysglimt har også gjort det klart at han ikke har noe imot eventuelle medlemmer fra den nazistiske gruppen Den nordiske motstandsbevegelsen i sitt parti, og at han regner med at det er et visst overlapp.
Er akademia for venstrevridd? Frp i akademia: minoriteten ingen hjelper
En ekstrem aktør som Lysglimt Johansen har ytringsfrihet som alle andre. Han står eksempelvis fritt til å lage sine heller pratsomme videoer hvor han utbasunerer sine stereotypiske og konspiratoriske fordommer, så lenge han holder seg innenfor straffelovens rammer. Om han bør inviteres til et arrangement av denne typen, er imidlertid en helt annen diskusjon. Det er også en legitim diskusjon. Ingen er forpliktet til å låne ut scene til en person som sprer rasistiske og antisemittiske anskuelser, aller minst tilknyttet en akademisk institusjon, og det er både riktig og viktig at noen protesterer mot dette.
Les også: Universitas møtte «verdens farligste mann» på Blindern
At slike protester skulle handle om at kritikerne av arrangementet føler seg «krenket», er misvisende. Påfallende nok er ordet «krenke» brukt hele ni ganger i artikkel. Dermed ser det ut som om dette er den eneste referanserammen førstelektor Espen Goffeng og professor emeritus Helge Rønning har når de forsvarer invitasjonen. Dette indikerer at de ikke forstår – eller ikke ønsker å forstå – sine meningsmotstandere. Problemet med en person som eksempelvis sprer antisemittiske holdninger, er ikke først og fremst at holdningene er «krenkende», men at de er farlige, og at de skaper frykt. Folk med majoritetsbakgrunn har veldig lett for å tenke «vi må tåle dette», ettersom det stort sett aldri er vi som må tåle det.
Når man i Norge snakker om konfliktene på amerikanske universiteter, koker man gjerne flere ulike debatter sammen til ett fenomen, som man deretter holder fram som den store, stygge ulven. Dette blir upresist. Ja, i noen sammenhenger kan det være en overdreven sensitivitet på amerikanske universiteter. Noen av konfliktene handler imidlertid om at høyrepopulistiske provokatører ønsker å bruke universitetene som en lekegrind. Det er vanskelig å forstå hvorfor et universitet – eller grupper tilknyttet dem – skal la seg bruke av slike aktører. At man med en aktør som Lysglimt Johansen befinner seg milevidt unna akademiske standarder, er å si det mildt. Det er heller noe nærmest litt infantilt over denne fascinasjonen for ekstreme stemmer.
Indigo Trigg-Hauger comments: It’s no secret Norwegians are obsessed with American culture of all kinds
Det blir for øvrig ufrivillig komisk når Lysglimt Johansen kaller sine kritikere «totalitære», for straks deretter å mene det er «det glade vanvidd at det i det hele tatt er lov å komme med protester». Her avslører han seg selv: Han ønsker full frihet for egne, ekstreme meninger, men ønsker ikke å godta motytringer. Det er strengt tatt nokså betegnende for mange aktører på ytre høyre fløy.