Bedre ex.phil. med originaltekster?

I Universitas nummer tre 2004 står det to motstridende tekster. Den ene er mitt innlegg «Ex.phil.-reformen: redningsoperasjon eller aktiv dødshjelp?», mens den andre er artikkelen «Suksess med original-Platon». Min mening er at pensumendringene i ex.phil., og da særlig originaltekstenes inntog, gir faget en fot i graven. Artikkelen konkluderer motsatt: originaltekstene har gjort strykprosenten mindre.

Det er en rekke problemer ved den konklusjonen. Det er ikke bare pensum som er endret, men også vurderings- og undervisningsformen, og med dette utvalget av studenter. Ex.phil.-96 vurderte studentene på grunnlag av en skoleeksamen på fem timer, hvor oppgavene kunne komme fra hele pensum, uten obligatoriske seminarer. Varianten artikkelen referer til vurderer to hjemmeessays, hver om én filosofihistorisk periode, gitt i begynnelsen av semesteret. I tillegg kommer det en én times avkrysningsprøve med 40 spørsmål, hvorav 24 svar må være rette for å bestå. For å bistå studentene, er det obligatorisk oppmøte på veiledningsseminarer gjennom semesteret. Dette gjør at essayvarianten hovedsakelig taes av heltidsstudenter, mens Exphil96 tok imot alt som kunne krype og betale semesteravgift.

Det sier seg selv at resultatene fra disse to motsetningene ikke er sammenlignbare, og at det i alle fall ikke er mulig å konkludere med at lavere strykprosent skyldes endring i pensum. Det er ikke bare den variabelen som er justert. Når det gjelder ex.phil.-03 selvstudium derimot, er det lettere å sammenlikne. Vurderings- og undervisningsformen er der tilsvarende ex.phil.-96. Pensumvariabelen er altså den eneste av de her nevnte variablene som er endret. Jeg ser gjerne selvstudiumets strykprosent.

For å holde meg til essayvarianten, så kan strykprosenten på avkrysningsprøven si oss noe om det er endring i pensum eller i vurderings- og undervisningsform som har minsket strykprosenten: Årets avkrysningsprøve kunne bestås uten å ha lest originaltekster. Legg til at «[d]et ser ut til at flere stryker på avkrysningsprøven enn på essayene», som det heter i artikkelen, så lukter det dårlig metode av Universitas\' og Filosofisk institutts konklusjoner.