Christian Samuelsen, leder av studentforeningen Rød Front

(«Det er ingen styrke for demokratiet at lister som Fyllefis eksisterer. De må gjerne stille til valg, men hvis de kommer inn får de søren meg se å gjøre jobben sin» – Tidligere leder av Studentparlamentet Anne Berit Grøtterud før parlamentsvalget i 2001.)

– Egentlig hadde det vært bedre om vi ikke kom inn, sier nestleder i Fyllefis Jan Fredrik Pedersen (26).

– Det er mulig, men da hadde ikke studentene fått mykere toalettpapir. Jeg mener; dette skal vi tørke oss i ræva med? Mange hadde krysset av nettopp det punktet på stemmeseddelen, sier leder for Fyllesfis og parlamentsrepresentant Kjetil Moløkken (26) og blåser røyk ut i de tomme lokalene på Puben.

Vi er på vorspiel en time før årets første møte i Studentparlamentet.

Det var her de grunnleggerne av Fyllefis møttes 18. mai 2000 etter en eksamen i psykologi. Sting hadde gått i tre timer på rad over anlegget på Puben da en av studentene fikk nok.

– Jeg har ikke noe mot

Sting, men tre timer kan bli litt i overkant, sier Moløkken.

Fyllefis ble etablert som politisk gruppering. Listen som fra før var tippe- og fotballag skulle være en korreks til Studentparlamentet. Fordi de kun skrev fornavnene på kandidatene sine på listen, kom ikke Fyllefislisten inn på Studentparlamentet i 2000.

Året etter lovte de lettere dører, raskere heiser, tak over minibanken, billigere øl på puben og curlingbane utenfor Domus Athletica. Moløkken og hans partifeller kjempet for de små sakene, og fikk betalt med et mandat i Studentparlamentet.

– Den enorme interessen rundt curling i OL har tatt brodden av ironien i kravet om curlingbane. Nå er det nærmest et folkekrav, sier Moløkken, og tømmer den andre halvliteren.

– Vi hadde tenkt å lage «Ølympics». Fire karer skulle koste foran beina til deltakerene. De skulle curles inn i boet, altså baren, der de kunne kjøpe øl, sier nestleder Pedersen.

I tiende etasje i administrasjonsbygningen på Blindern er Universitetets

65 studentpolitikere samlet. Møtet styres fra en mikrofon i enden av det romslige seminarrommet. Seansen er som en blanding av bingo og stolleken.

Representanter fra ulike partier trasker rastløst mellom sitteplassen og talerstolen. Nå og da viftes det med stemmesedler. Det går en flau latterbris gjennom lokalet. Den stopper ved Kjetil Moløkken som stirrer stivt i ryggen på representanten foran seg. Helt til en representant nevner ølservering på Frederikkeplassen. Da ler Moløkken.

Over hodet til ordstyreren står minuttviserne på en klokke og dirrer. Så melder Moløkken seg på talerlisten.

– Kjetil Moløkken, Fyllefis, sier Moløkken fra talerstolen.

Moløkken lar mikrofonen suse. Ingen ler. Så går han rett på sak. Uten vitser eller avsporinger. Han vil ha de universitetsansatte representert i kulturstyret. Det stemmes, og Moløkkens forslag vedtas. Ingen trekker på skuldrene. Fisen er ute av sekken. Noen vil sette opp et vindu.

– Hei! Se gribbene har forsynt seg med pizza. Det er Sosialdemokratene sine, det! Jeg får vel bare ett stykke.

Moløkken snakker så hele rommet hører ham. Det er pizzapause i parlamentsmøtet. En av hans hovedfiender kommer bort til bort til bordet med en solo i hånden.

– Skal jeg gå så Anders Worren kan kritisere meg i fred? spør Moløkken.

Worren ser forundret på Moløkken.

– Jeg har blitt positivt overrasket over Fyllefis. Det oser jo ikke konstruktivitet av det navnet, men Kjetil har absolutt noe å tilføre Studentparlamentet, sier Worren fra Sosialdemokratene før han haster videre til et fraksjonsmøte.

Moløkken svelger Pizza.

– ?

– Jeg har ikke blitt så snill. Kanskje jeg bare lurer dem... OK. Jeg skal innrømme at jeg har vært litt for snill den første tiden. Men det skal bli tøffere nå. Det ideelle hadde vært å kline med en av sosialdemokratene. Skapt litt splid. Men først og fremst skal ølprisene på Puben ned.

Nestleder i Studentparlamentet Michael Brøndbo vil ha Moløkken med på et samarbeidsmøte.

– Det klart det må bli mer trøbbel, sier Moløkken.

– Nå må du komme, sier Brøndbo.

– Javel, sier Moløkken og tusler inn på møterommet.

(«Moløkken har hittil fremstått seriøst med klare politiske meningsytringer. At Fyllefis kom inn på Studentparlamentet var egentlig det beste som kunne skje. Nå får de et innblikk i hva vi driver med.» – Anne Berit Grøtterud 2002. )

Tre om Fyllefis

Da jeg hørte at Fyllefis ble valgt inn, syntes jeg først at det var trist at de latterliggjorde noe som vi hadde lagt ned så mye arbeid i. I etterkant har jeg skjønt at Kjetil Moløkken er en hyggelig og konstruktiv kar. Bortsett fra at mykere dopapir nå står på handlingsprogrammet til Studentparlamentet har vi jo ikke hørt så mye til de useriøse valgløftene deres.

På 80-tallet var det en dansk stand-upkomiker som kom inn på Folketinget med valgløfte om at alle dansker skulle ha vind i ryggen når de var ute og syklet. Han fortsatte sin harselas inne på Folketinget. Fyllefis kan gjøre det samme eller de kan se på seg selv som representanter for alle som ikke stemte. Gå ut og prate med folk. Jeg håper i det minste de bidrar til å minne Studentparlamentet om at de er et forum som baserer seg på en valgdeltakelse på rundt syv prosent.

Fyllefis virker som en flåsete utgave av Fremskrittspartiet, men jeg har forsåvidt sansen for latterliggjøringen av Studentparlamentet. At de ble valgt inn burde være en tankevekker for de såkalt seriøse listene som stilte. Jeg lurer på om de tar dette hintet. Kanskje blir de tvunget til å gjøre mer for å fremstå som studentenes representanter.